“Hvordan kom du deg til skolen i dag?” spurte jeg. “Jeg stod.” Svarte han.
Det er gøy ut. Og alle jeg ser som står til byen eller står til Lund smiler. Så var de her plutselig i Kristiansand. De stod å så på oss en morgen. Disse sparkesyklene som ikke er sparkesykler. Det er jo ståbrett med styre. Nå slipper de som pleier å gå å gjøre nettopp det. Nå kan de stå. Jeg tror kanskje Disney og Pixar sin lille framtidsvisjon, Wall-E, er i ferd med å slå til. Vi får tilbudt noe vi egentlig ikke trenger, elektriske sparkesykler, og så kaster vi oss over det. Det er billig, det er lett, det er gøy, det koster oss ikke en eneste kalori. Jeg tror ikke vi akkurat blir kalorifattige av å stå til butikken i stedet for å gå. Sparkesyklene er for de som ikke har langt å gå. De funker i Kvadraturen, Grim og Lund. De virker der folk har gått, tatt bussen eller syklet tidligere. Kanskje jeg skulle plassere ut en haug med sparkesykler som er sparkesykler for å gi litt konkurranse inn i folkehelsas virvar.
Noe sier meg at jeg har tapt allerede.
I Wall-E har menneskene rømt jorda fordi den er utarmet og forsøplet. De blir forflyttet rundt på svevebrett og blir foret av roboter.