Dvergsnestangen er en perle av en plass. Hele året. Om sommeren yrer det av glade barnefamilier. Om vinteren yrer det av folkehøyskolefolk. Av og til bare yrer det. Av og til trekker det litt fra vest. Av og til fra øst. Av og til kommer stormen. Dvergsnestangen har nok av lune plasser og kroker. Det var ikke dem jeg ville besøke i går. Jeg ville virkelig føle vind og vær. Naturen og havet omslutter denne lille halvøya som peker utover mot Dvergsøya der borte. Og ytterst ute kan du alltid kjenne på været. Om det er dampende varme sommersvabergdager eller som i går, full storm i kastene.

En føler en spenning og undring når en står der og ser på kreftene som regjerer i havet. Og det er så mye lyd at suset fra palmene helt har forsvunnet. I dag kjøret jeg ut hit for å kjenne på stormen. Etter 5minutter var jeg omskapt til en lettsalta torsk.

Jeg har vokst litt opp med Dvergsnestangen. Som 15 åring seilte jeg med brett ut Korsvikfjorden med en 5-er i våtdraktlomma. Det var akkurat nok til en kroneis på kiosken der ute.

Nå heter det Kristiansand Feriesenter og har alle de stjerner de trenger.

Dvergsnestangen hele året.

Og brygga er nyvaska.