Kunst-ig intelligens, eller ART-ificial Intelligence, er fint å ha i disse alene tider. Vi skal ikke omgås mennesker. Men ingenting hindrer meg i å omgås kjøkkenredskaper og plankebiter. Jeg lager ting. Jeg møter nye små sjeler på benken foran meg. Skapt av ting fra kjøkkenet og av ting som driver i land på hytta. Skjeene, gaflene og te-silene har allerede levd et liv blant mennesker et sted i verden. I et hus med folk. Plankebitene som driver i land har en gang vært noe. Kanskje en bit av en brygge hvor barn frydefullt har lekt men som en storm har slitt i stykker. Kanskje en bit av en båt som har forlist. Det vet jeg ikke, men de har en historie.

Og jeg lar historien deres fortsette. De får nytt liv og en ny sjel. De lever igjen.