En styrkedrikk av en tur. Den er ikke lang men den er bratt. Oppover og oppover til du får din belønning på toppen. De tre små jeg hadde med i dag måtte trues vekk fra dataspill og rosa ponnier på TV. Surmuling og svartmaling av de to største. Etter lovnad om eple på toppen begynte 5 åringen å juble. Vi gikk ut og vi gikk opp til Sotåsen. Denne fine toppen hvor du ser horisonten krumme. Du ser Ulvøysund i øst og Flekkerøya i vest. Det er om mulig den fineste plassen i byen om du vil se en soloppgang eller solnedgang. Jeg har gjort begge deler. Der oppe fant de tre en gammel jernpåle som ble deres nye lekeapparat den neste timen. Underlig hvordan en rusten gammel påle plutselig er like gøy som Nintendo og NightmareMoonPonnien. Det er og en fin fin bålplass der oppe om du har med deg litt ved og vinden tillater det. For med utsikt kommer ofte vind. De hører liksom litt sammen. Men denne dagen med mine tre små turkamerater var det stille og vi ble der til solen ville legge seg.
! 