“Spiser du godt på toppen av fjellet kommer du ikke hjem igjen” , var det noen som sa. Det stemte. Dette er ikke en tur for de som har flere bilringer enn meg. Det er en tur for tynne. Jeg kom akkurat igjennom stiens smaleste punkt. Noen sier jeg er tjukk i hue, men heldigvis er fjellsprekkene litt bredere i hodehøyde. Dette er en tur utenom det vanlige og utenom allfarvei for oss turtuslere. Videhei, ved Kjøbmannsvig i Høvåg. Og vi valgte den fineste dagen denne høsten. Søndag 20 september,. Vindstille og sommergrader i luften. Turen er umerka, men stien er tydelig når du finner den. Det er verre med parkering. I Kjøbmannsvig finnes det lite parkering om du ikke har hytte på en av holmene der ute i Blindleia. Alle plassene er privat. Men vi fikk trøkka bilen inn i et søkk og traska av sted. Innover en privat-vei med fine små gårdstun og eplehaver. Etter en liten kilometer kommer en til en gård som er bygget i umalt materiale. Flott som bare det. Gå bak låven og stien begynner. Over noen jorder og ned til ei bukt. Da ser du starten på den egentlige løypa. Langs fjellet er det lagt steiner du kan gå på. Hele turen er bare 1,6 km lang, men det lille stykket er svært variert. Det er svaberg og vann, det er mørk skog og åpen skog. Det er bratte fjell, og ikke minst fjellsprekkene. Det er de som gjør turen så annerledes. Og det er her du må vurdere antall bilringer før du går gjennom. For det er veldig smalt. Og det er trangt i tillegg. Noen steder er det veldig bratt, så hold på de små. Jeg har prøvd turen i regnvær og det anbefales ikke. Oppe på toppen har en utsikt over blindleia og halvveis til Danmark. Litt varm saft og kjeks var lokkemiddelet til mine to turvenner Lucas og Bella.

Ta turen.