Høsten starter fint. Det er vist september, men ingen har minnet høsten på det. Den tror det er sommer fortsatt. Det tar på å være vasstrukken. Det tar på å prøve å slite ut en bestefar. Etter å ha hentet meg på jobb bar det rett opp i tredje stampe hvor vi senket våre legemer i det ennå så varme vannet. De gjorde sitt for å få meg gåen. Vi hadde utallige simultanhopp fra brygga. Vi var like mye under vann som over vann. Den minste trodde jeg var ei brygge, men forstod såpass at brygga måtte ha litt luft inni mellom. Slitne dro vi oss opp av det våte element etter lang tids bløtlegging. Kaker og saft venta.

Og så var det slutt. Alle de tre sank ned i fanget til Maya og fortsatte kosekvelden. En god klump med unger sovnet. Nesten.

En fin septemberdag.