Klokka ringte i dag morges litt før 7og jeg famlet den til stillhet. Jeg dro av meg dyna og dro på meg buksa. Som kjentmann i eget hus åpna jeg ikke øya før genseren var godt trukket ned over magen. Jeg stod i stua da synet ble igangsatt og mine smale blå øyne så ut. . . . . . . .

Er jeg død nå.