Bilen min besøkte sin beste venn igjen; Verkstedet Kjellemo Bil. Den liker seg der og har vært der ofte de siste årene. Servicen er meget bra og det er flinke reparatører og mekanikere som gir min bil den beste pleie. Men akk, den har gått langt og har blitt gammel. Og nå gav oljepumpa opp, fjæringer er knekt og styrekula er slitt. Den trakk sitt siste sukk her forleden og verkstedet fortalte at det koster mer å fikse den enn den etterpå vil være verd. Så jeg takker for følget og et godt liv sammen og takker for ypperlig service og livsforlengelse flere ganger fra Kjellemo. Jeg har til og med fått lånebil fra dem til jeg finner meg en ny bil. Ikke dårlig.

Men så. NY BIL. For en dust som meg er det vanskelig. Jeg har lyst på elektrisk, men har ikke lyst til å betale for mye. Jeg fant en MG innafor budsjett. Men den er fra Kina, og jeg er ikke helt enig med hvordan styre og stell er i Kina. Så fant jeg en Citroen, men den liker ikke sønnen. Så fant jeg en Toyota, men den var diesel. Så fant jeg drømmebilen som jeg fortsatt bare kan drømme om. Blå, sølv, electric green, faded grey, eller rett og slett hvit.

Det er vanskelig. Jeg er i tvil om bil. Jeg har pengevidde angst.