Gårsdagen var fin. Jeg var mer ute enn inne denne dagen. 2 gode kamerater tok meg med til Lillesand hvor mestringsfølelsen fikk seg en alvorlig boost. Jeg liker å kaste plastikk i naturen. Noen kaller det Frisbeegolf. Jeg kaster ikke fordi jeg er flink men fordi det er gøy. Og av og til bøyer trærne unna og kurvene har blitt større slik at jeg treffer dem. Slik var det i går, jeg traff nesten like mye som jeg bomma. En slik runde tar kjapt en og en halv time. Blir tid til mye prat og latter med gode venner innimellom frustrasjon over brett som flyr ville veier.
Etter turen i skogen tok min kone meg og to fininger til med på en tur for å gå på vannet. Isen var tykk og god på Tretjønn og skøytene slipt. Vi trengte altså ikke være så sterke itroen for å gå på vannet denne dagen. Mens jeg tente på biter av skogen gikk de tre på skøyter. Vi koste oss og lukta bål og glede. Jeg er heldig som har slike fine folk rundt meg.
Vel hjemme spiste jeg litt god restemat og tok turen inn i en mørk og vinterkledd skog alene. Jeg fulgte noen revespor innover en stund og hørte Spurvehauken sitt skrik leger bort. Det er litt terapi å gå slik alene i en mørk skog.
! 