Det er en fin dag. Sol, varmt; perfekt for en skitur; tenkte jeg og leste meg opp;

“Det er klisterføre når snøen har gjennomgått en eller flere situasjoner med smelting – frysing, eller når snøen er så gjennomvåt og kornet at rød voks ikke lenger gir feste. Et universalklister (VM-klister) gir en god dekning av de fleste situasjoner. Den finnes på tube og på sprayboks. Velges det siste alternativet, vil påleggingen være lettere,men bemerk at for isføre med stor slitasje, som det f.eks. kan være i fjellet utenfor preparerte spor, er det behov for et mer slitesterkt klister, blått eller violett. Det vil alltid være behov for å rense skien etter bruk av klister. Metoden som vi her beskriver, er den beste: Skrap vekk så mye som mulig med skiskrape. Restene fjernes med skis- møringsrens og filler, eventuelt Swix Fiberlene som er et godt rensepapir.”
Jeg er ikke så god til å smøre ski, så jeg lytter til erfarne folk og smører som de sier.

Faen.

Jeg kom meg opp til Havsyn. Ikke lett, og ikke enkelt, men jeg kom meg opp. Skiene så ut som slike vaskeruller de har i vaskehallen hos YX. Samtidig som jeg var dyppet i klister og rullet i granbar. Heldigvis hadde jeg elektrisk høvel med så jeg fikk av det meste. Som en kuriositet kan det nevnes at to harer og en liten elg hang fast under skiene også. Men jeg fikk det av slik at skiene kunne gli igjen. Det skulle jeg ikke ha gjort. Mye av hjemturen gikk i skyggepartier med isete spor. Og det var mye utforbakker. Det er ofte det når man returnerer fra en topp-tur. Selv i små utforbakker gikk jeg fra 0 til 100 fortere enn en Tesla. Problemet oppstod der solen hadde sneket seg inn mellom trærne. I ettertid ser jeg at dette veldig ofte skjer i bunnen av bakker. Isete spor blir omdannet til tung leire. Da oppdaget jeg at bremselengden min også er kortere enn en Teslas. I løpet av hjemturen pådro jeg meg sådan 33 skiveprolaps. En for hver knokkel i ryggsøylen.  Heldigvis er min bil ganske høy og lett å komme inn i. Til og med varme i forsetet. Jeg kom meg inn i bilen. Men ikke ut.

Her sitter jeg ennå,- to døgn etter skituren.