Litt trøtt er man jo om morgenen. Slow motion, tassende rundt med sprengt frisyre og meldugg i øyan. Og av og til varer denne følelsen hele veien gjennom frokosten og ut over dørstokken i ytterdøra. Og slik var det en dag her i uken. Jeg kom meg ut og kikket rundt. Sløv i haue, bein og arme. Øyan var ennå disige etter søvnen. Morgendis var det også hengende over Strømskanalen og inn over Drangsvannet. Jeg tusletasset ned  til sykkelbroa over kanalen. Gudd å gudd å gudd. Disen i øyan letta. Disen over vannet overtok. Fra broa hadde jeg utsikt inn i evigheten. Inn i uendeligheten. Naturen hadde laget et mesterverk til meg. Tidemann og Gude lagde slike bilder. Stum stod jeg der. Så uendelig vidunderlig vakkert. Kvalitetstid på broa. Jeg levde i nuet og nøt en stund. Så gikk jeg etter kameraet. Når jeg kom ned igjen var det fortsatt som et maleri. Vakkert komponert med skyer lys og skygge. Dramatikk og romantikk i samme bildet. Det manglet kun det lille ekstra i komposisjonen. Den lille detaljen som forsterker alt annet.

Og så kom svanene.

Fortsatt takk til mitt Canon Powershot SX210 IS. Etter nesten et år i lomma og bilder hver dag funker det ufattelig bra. Lite, godt, lett og fantastisk. Tenger du et slikt kamera sjekk. http://www.testvinnerene.no/2010/06/canon-powershot-sx210-is/

Kveldsmaten i sommer ble ofte spist i et vinduskledt rom på hytta. Med utsikt til kveldssol over Langholmsundet nytes føden. Drømmene blikk ser langt inn i en solnedgang fri for cowboyer og elger. Ofte ser jeg bare. Ikke tenker. Bare ser. Nyter de vakre øyeblikkene uten tanker. Noen ganger tenker jeg på helvete som var i sommer og på ei øy hvor unge var til stede. De unge som aldri mer kommer. Drept av en mann fylt av kalkulert galskap. Andre ganger tenker jeg på himmelen og en gud jeg ikke tror på. En solnedgang er uansett en fin slutt på enhver dag. Jeg takker både Storm og Yr for det regntunge sommerværet. Uten det hadde ikke kveldsmatstunden og solnedgangene blitt så vakre.

Dagpåfugløye (Nymphalis io) er en dagsommerfugl som man med en gang kjenner igjen på at alle fire vingene har en stor øyeflekk. Hvis man tar dette øyet, eller to av dem, ett på hver sin vinge og later som det er dine egne.  Se gjennom dem. Legg til måten en sommerfugl flyr på. Vipp, vipp, uten mål og mening. Ja da kan man på en måde forestille seg hvordan dagen derpå ser ut gjennom mine øyne. Balanseproblemer, fokuseringsproblemer og nokså vippete ganglag. Rent bortsett fra det er denne sommerfuglen et vanlig, men vakkert syn. Den kan bli ganske stor med et vingespenn på 50 – 60 mm. 

Kroppen er tett kledt med nokså lange, oppstående hår. Larven er svart med små, rødaktige flekker, over hele kroppen med lange, svarte pigger. Ikke ulikt hvordan jeg var som barn.

Jeg er glad skogen er laget i farger. Skaperverket, eller evolusjonen som enkelte kaller det, har gjort noe rett. Tenk om skogen var i svart hvitt. Trist for oss turtuslere og ennå værre for orienteringsløperne. Men den er heldigvis i farger. Alle farger. Både RGB og CMYK finnes der. Perfekt og kreativt skapt i ekte 3D. Du trenger faktisk ikke egne briller for å oppleve 3D effekten i skogen. Den bare er der. Og nå får vi endelig etterbetalt for en regntung sommer. Skogen er full av alle mulige sopper. Også meg. Det er mange som ser på meg som en sopp. Selv ser jeg på meg selv som en lilje, men det er en annen historie. Går du ut i skogen nå kan det godt være du ser den vakre og milde kantarellen. Den lyser gyllent opp under mørke granlegger. Skogens gull. God i skogen og god i omeletten. Sjekk her om det du plukker er spiselig: http://www.soppognyttevekster.no/default.aspx?id=1257

Det var vel kona som så han først. Sleip liten sak kom krypende frem fra slimreiret sitt. Ikke det at hun var positivt innstilt til hans fremkommelse. Nei skeptisk var hun til dette mykdyret som strekte seg eggende frem mot henne.

Nei takk sa hun og snudde ryggen til. Så var det jeg som måtte klare meg selv som vanlig. 

Jeg fant ut at Limax Maximus er en nyttig liten å sleiping. Den er en predator som lever av kjøtt, og da helst brun og svartsniler. Det er raskere enn dem og de hakke sjans. Har du en slik ein, Leopardsnegle, som den også kalles, i hagen, så la den leve. Det er den mest effektive snegledreperen som finnes. La snilismen leve.