Når øynene glipper og hjernen ruller over på ryggen og vil bli klødd på magen, er det på tide å legge seg. Verden går i langsom kino og BigBangTheory er akkurat ferdig på TVn. Jeg husker ikke om jeg så slutten. TV-kvelden avsluttes gjerne med å se på BigBang Theory. Den er ferdig klokka midnatt. Og ett minutt inn i arbeidernes dag,- 1.mai, går jeg sløvt ut foran hytta og pusser tennene. Der står jeg nesten i all salgs vær. Det er befriende deilig å kjenne naturen en siste gang før kosedyna lokker. Og ofte ser jeg Super Speed mens gummene børstes. På stille dager kjennes brumlinga i sjøen og svabergene lenge før den kommer til syne bak Dvergsøya. Den siger langsomt og lysende innover mot sin natts havn. Som tusenvis  synkrone ildfluer seiler den ytterst i fjorden. Det er et flott rolig syn før jeg skyller munnen og går inn i hyttas lune varme igjen. God Natt Super Speed og hei 1.mai.

“Bussbu i soloppgang” overgår  “Elg i solnedgang”. Godt at jeg tar bussen. Hver morgen når jeg lykkelig går av bussen ser jeg ei vanligvis trist bussbu på andre siden av vegen. Men ikke alltid trist. Noen morgener er den vakker. Rim, dugg, dritt og asfaltstøv har lagt seg på glassveggene i den ellers så stygge bua. Den motar solens morgenstråler. Den blir opplyst, den gløder. Den blir fin i all sin stygghet. Stilig. Jeg er glad jeg er glad i å ta buss. Hvis ikke hadde jeg ikke sett dette.

Ny lærdom og visdom finner sjelden leirplass inne i mitt lille hode. Det finner en bålplass, eller rettere sagt en plass i bålet, og derav den svake røyken som av og til sender signaler ut av ørene mine. Men her i dag morges trakk jeg inn ny lærdom. For første gang gikk det opp for meg at ski kan lese! På tommetanketuslingen min fra bussen mot jobben passerer jeg hver dag en nedtagget rødmalt bygning i skogen. I dag stoppet jeg opp, så på den uforståelige taggingen, og hva ser jeg? Jo! Der står det faktisk et par ski og staver langs veggen. Hmm..