Nyttårskorsett 2013
Ett nytt år med nye muligheter. Nye sjanser, nye øvelser og nye prøvelser. Nye mål,- og nye lavmål. Vi benytter oss av dette årsskiftet til å sette nye lovnader ut i verden. Vi skal slutte med en haug og starte med mer. Personlig sliter jeg litt med å sette mål. Både i livet og på fotballbanen. Det går mer på å begrense skadeomfang. Og denne gang skadenen forårsaket av de siste ukene inn mot nyttår. Ribbefett, Medisterkakesaus, Brunsaus, Gulsaus, Grønnsaus, Rødsaus og Margarinmetta Bernaisesaus. ;- For ikke å glemme alle kremene; riskrem, multekrem, kramellkrem, ribbefettkrem og antiagingkrem. Derav dropper jeg forsettene og starter med korsettene. 
Det er enklerer. Krever ingen besluttsomhet eller utholdenhet. Ingen høy moral, eller utenom det vanlige sterk vilje. Jeg skal stramme snøringer og strekke glidlåser til navlen er et sted under venstre arm og nyrene sånn ca nede ved minisken. Jeg skal rett og slett bli flerumetta i 2013.
Så Godt nyttår alle sammen, May the horse be with you.
Og søker man litt, er det urovekkende mye tilbud til oss menn ifra korsettindustrien.
http://www.contourcorsets.com/menscorsets.html
http://www.aliexpress.com/promotion/promotion_men%2527s-undergarment-promotion.html
Min gode venn og kamerat Ole fylte i går. Og han fylte sammen med oss andre. Samtidig ble han 50 år gammel. Jeg har kjent han nesten siden jeg traff han en gang på slutten av 70-tallet. Det startet med volleyball,- siden ble det KISS, musikk, Silius, Øl, skjærgård, turid, Gjenginga, janne, Heineken, disco, Alf, pause, Mikyung, Yvonne, Lummax, fotball, østre, justvik, Robin, fotball, Harveys, julebord, badstu, Jake, Jeff og alle andre + Bakgården. Takk Ole! Du er en mann med grunnleggende godt hjerte, fantastisk humor, og stor toleranse. Takk. Det sies at fra man fyller femti går det nedover. Kun utforbakke. Men det er vel strengt tatt utforbakkene som er de gøyeste. Det er der man får størst fart og roper YUHUUUU i svingene. De verste oppforbakkene er unnagjort og en kan puste ut og glede seg til alle nedturene. GRATULERER.
Takk mine venner. Mine venner i Lummax Atletiske Lag. I går spilte vi romjulsfotball. Tradisjonen tro. FBB. Fotball, Badstu og Byen. Nærkontakt på fotballbanen, nærkontakt i dusjen, badstua og byen. Vi var også unge en gang, og løp og løp etter ballen, damene og festene. Vi var jegere. Vi var sultne. Fyllt av ambisjoner og en indre higen etter det perfekte. Vi trente for å bli bedre. Vi trente for å få en
sixpack. Nå kjøper vi oss sixpack. Vi trente. Det var den gang, og vi nådde vel strengt tatt middagshøyden den gang. En gang sånn tidlig på 80-tallet, i en alder av 19-20. Nå er vi femti. 30 år med nedadgående kurve rent fotballfaglig og 30 års kroppslig forfall. Og det synes. Treningsbag har blitt til treningsveske. Fotballshortsen ønsker Hawaifotball, men får det ikke. Og helsetrøyebuksa varmer bein med dårlig sirkulasjon. Til og med ei flaske detox var medbrakt. Men gudd for en gjeng. Jeg er glad i alle sammen. Vi ler og løper og bommer og dribler. Skitprat og tøys. Tøv og både viss og vass. Først på banen, så i dusjen, så i badstua og så på byn. I år endte kvelden på Christiansand Brygghus. Utestedet med eget bryggeri. Flott plass, god service, godt øl. Takk Lummax. La oss holde på til vi stuper. La oss krige litt til.
Jeg skulle ønske at det var jeg som hadde funnet opp Hello Kitty figuren. Gudd å mye penger jeg hadde hatt. Og hvilken makt. Jeg skulle hjernevaske alle barnesinn i verden. Samtidig skulle jeg ønske jeg aldri hadde hørt om den. Et barnebarn i en alder av 2,5 er allerede 100 % bevisst på den rosa lille merkevarekatten. Ho er skikkelig hekta på denne figuren. Og dette skulle selvfølgelig bestefar til bunns i . Helsikes multinasjonale kapitalistsvin som korruperer mitt barnebarn. Etter litt googling og research med onde hensikter finner jeg ut at mine stygge mistanker måtte begraves. Hello Kitty er kanskje ikke den verste å bli hekta på. Figuren som så dagens lys i Japan i 1974 holder seg ung til å være hele 36 år. Hello Kitty samarbeider med UNICEF (siden 1984) og har sitt eget Hello Kitty Online som gir mye penger til veldedighet.
Det er visst tanken som teller….., men hva har de tenkt her? Oh jul med din glede og snurrighet. I går gav vi og fikk vi. Gleder og klemmer og byttelapper i skjønn forening. Men jeg tror jeg går av med sieren i Årets Rareste Gave konkurranse. En praktisksurrealistisk pengepung. Er du glad i å reise er du kjent med bekymringene om pengenes sikkerhet. Pengebelter og sjkulte lommer i skoene er mulige løsninger. Og så den klassiske flate vesken du henger innenfor genseren så ingen skal se den. Vel. Denne “pengeposen”, i form av en padde, 
som jeg fikk, er i ekte paddeskinn. Det er rett og slett en uthult diger padde med glidelås på brystet. Her vil jeg tro pengene ligger trygt både for langfingrede tyver og ikke minst deg selv. Det er jo kult å ha den innenfor skjorta. Det ser ut som du har ei tam kosepadde hengenes. Gaver gis og fås, og jeg lurer på hvorfor jeg fikk denne? Er jeg så skrudd? Muligens riktig antakelse?
God jul alle sammen. Jeg sitter her med nissefart og ser etter snille barn. Egentlig var det jeg som skulle være nisse i år, men etter 17 timers snømåking i går er jeg så lemster at jeg egentlig er død tror jeg. Det ble servert snø i går. Og ikke bare i bøtter og spann, nei. Den stormblåste over hit til Agder og Rona fra Finnmark,Troms og Kaukasus. Gudd å det blåste. Og gudd å jeg skuffet. Jeg skuffa først hjemme i masse timer. Og den frekke snøen ville ikke bli liggende på plassen den var tiltenkt. Helt uten løyve blåste den tilbake der den kom fra. Frustrerende å skuffe den samme snøen flere ganger. Og så skuffet jeg hos mine foreldre som sa det ikke var nødvendig for de skulle ikke ut allikevel. 
Senere kjempet kona og meg oss til fots opp til sønnen hvor familiejulegrøt ventet. Og mens de andre var inne i varmen og lagde grøt måtte jeg skuffe for de som ikke gadd å gå. Helsikes gjester. Og til slutt skuffet vi verandaen vår. Barnebarnet som bare deltok i verandaskuffinga synes dette var storartet. Lite visste han om at bestefar var på randen av undergang i hele sin forsofne kropp. Scenefester var blitt til scenestrekk og sceneskrekk og ellers så mjuke muskelfibre hadde våknet til liv og stilt seg inn på strammeste hakk. Det verker i en stakkars kropp, men det er jul. Håper alle har funnet sin plass og nyter familie og venner. GO JUL ALLE SAMMEN.
Ikke bare i døra en kan møte seg selv. En TV kveld blir fort litt anderledes i det du sitter å ser inn i dine egne vakre øyne. Jeg møtte meg selv på TVn i går. Litt skummelt å høre Tomm snakke i et televisionsapparat. Men selv uten rouge, foundation, lipgloss og age perfect pudderkrem var det hyggelig for en personlighetsforstyrret sørlending å si hei til seg selv. Og nå har jeg spilt det inn, tatt det opp og kopiert og distribuert det, og skal vise innslaget på TV2 til alle tanter, onkler, nieser og nevøer. Muligens også en 7 menning eller 2 . Og klarer jeg det skal jeg samle borettslaget til en aften med popcorn og Tomm på TV.
Det kan hende at det blir for mye på julebordenes lange ferd mot natt. Eller reisen mot flatfyll som det ofte kalles. Stadig sees det urytmiske ganglag på høyhelte sko. Utilslørte bondepiker med nyfordypet utringing vakler hutrende rundt i byens minusgrader, mens dresskledde menn med dårlig knyttede slips tar en liten irsk folkedans på speilholka. Og for de med et gjenværende snev av selvinnsikt kan det være lurt å gå en liten tur for å klarne vett og forstand. Men. Ikke legg turen over til Odderøya. Der finnes det en hallusinasjon som ikke er forenelig med beruselse. Det at en opplever slike åpenbaringer omkranset av vann er ei heller lurt. Tenk deg en som går av seg rusen. Med hodet godt dekket til i vinterkulda og med ufokuserte smale øyne lett stirrende på egne skotupper der de strever seg frem mot mer edruelighet. I blindsona ser du et lys-skjær,- du løfter hodet,- du myser og gnikker i øynene og rister på hodet for å klarne våkne hjerneceller. Men nei. Hallusinasjonen er der. Den går ikke vekk.
De er der fortsatt. – Kvil Fitness i Sørlandsparken. Tredemøller for tuslere. Vektstenger for oss som sover. Spinning for de som skal strikke. Ergometersykler for siklere som er dårlige i matte og romaskiner for oss som vil ha det fredelig. Og de anbefaler en god pulsklokke for å sjekke at du lever etter øktens slutt. Et medlemsskap her er tingen for de av oss som må komme oss etter all spisinga i juletiden.
“Værsågod! Det er servert!”Jeg hørte en stemme fra oven i går når jeg stod opp. En stemme som ville ha meg opp og ut til dekket bord. Ingrediensene var på plass. alt var pakket inn og kakene stod på bordene. Til og med langbordet var dekket. Og det kom jo ikke helt uforberedt. Gislefoss hadde sendt meg en tydelig invitasjon flere dager i forveien. Natt til lørdag skulle det danderes. Alt skulle ordnes og sluttføres slik at festen som ble tilbudt neste morgen skulle bli fullendt. Og det var hyggelig å bli invitert til bords. Dette var et slikt spleiselag så redskapen måtte en medbringe selv. Kakespader og hjulvispere ble kvesset og trimmet. Problemet var
stort sett bare å finne ut av bordplasseringen. Og å komme frem til bordet. Å avdekke det dekkede bordet. Men det gikk fint det og. Utover dagen og kvelden ble festen fuktigere og fuktigere og saltet ble funnet frem. Dette sammen med restene av alt hva snøen gjemmer på ble samlet i små grå bekker histen og pisten. Dette igjen samlet seg nede hos meg. Der hvor jeg stod ved sluken uttafor garasjen og lurte på hvor denne gørra ble av. “Kankje det renner ned til kumpefabrikken”,- tenkte jeg.
! 