249 steg til fastere rumpe i Vågsbygd.

 

rumpetrappa_tommetankerRumpetrappa i Vågsbygd, eller Rossevannstrappa som den egentlig heter, er lang. 249 trinn. På toppen venter en fastere rumpe. Trinn for trinn, steg for steg. Opp, opp, opp. Ryktet var sant og det har gått foran meg. Det er her rumper blir til. Ikke fort og ikke lett men de formes her. Rumpesmie. Min rumpe er fin og perfekt og fast fra før så det var av ren nysgjerrighet jeg hev meg i bilen sammen med to venner. Vi tok turen til denne fantastiske innretningen i Vågsbygdskogen. Dette treningsapparatet overgår alt du får på TV-shop. Det utklasser til og med alt de har på alle Fitness-sentre noen gang bygd i vårt langstrakte land. Innretningen har det korte navnet; Trapp. Og typen er av den lange og bratte sorten. Og det stemte det jeg hadde hørt. Vel framme ved Rossevanntrappens bunn var vi ikke alene. Min norsk-australienske venn sa WOW og hans mexicanske venninne sa noe en sørlendings ører ikke skal ta i mot. I tillegg til oss var det noen rumpetrenere der. 2 damer og en mann.  De skulle ta trinnene til topps. Og så ned igjen. Og så opp igjen. Og så ned igjen. Og så opp igjen. Jeg tenkte jeg skulle holde følge med disse tre opp trappene men tok til fornuft. For det hadde ikke vart lenge. Sannheten omkring min alder hadde vel innhentet meg sånn ca ved trinn 17 av 249, lungene hadde gitt opp ved trinn 26 og hjertestansen satt inn ved trinn 32. Så jeg lot dem løpe og registrerte at etter 32 trinn i gå-tempo kommer svetten og blikket stivner. Ved trinn 62 omdannes trappesynet til tunnellsyn. Fra trinn 139 og opp kjente jeg det på min egen rumpe. Gudd å diger den blir. Bare ett trinn til. Og et til. Og så enda ett.  Jeg kom opp og kjente at skinkene hadde strammet seg fint opp. Fin trening og fint sted. Jeg skjønner folk liker det. Mine to venner ble med hele veien opp. Men det holdt med en gang opp.

linddalsheia_tommetankerVår ferd fortsatte innover kronglete stier til Linddalssheia. En fin liten knatt et stykke innover. Fantastisk utsikt. Fin tur. På vei hjem oppdaget vi at det var like bratt, men betraktelig lettere, å gå ned trappen, enn opp. Og nede i bunnen stod det nye damer klare for litt rumpestramming.

Spreke folk.

Selve trappas tilblivelse er et mysterium. Trappa følger en diger vannledning opp til et betonghus på toppen. Det eneste som mangler er et stort vann bakenfor.

rumpetrappa_2_tommetanker

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s