Mannemannen som forsvant. Dette skjedde når vår alles villmarksvenn Arild som har hytte i Alaska, gjengbil i garasjen, og som spiser kokte krabber med skallet på traff Torhild. Og takk Torhild. Endelig ble det innflyttingsfest i det nye huset til Arild, som stod ferdig en gang på 90-tallet. Endelig ble vi servert noe annet enn pulverkaffe og Jägermeister. Og denne Arild som kan lage bål på bunnen av et svømmebasseng, gå i blinde til Sloarås, og spikke en spisestue av en furustubbe har endret stil. Litt i hvertfall. Jeg observerte denne tøffingen bortgjemt på vaskerommet i ferd med å lage vannbakkels, riktignok med hjelp av en silikonsprøyte, men allikevel, og de magisk brettende vakre origamiserviettene var det han som hadde laget. Takk Torhild. Det ble en fin fest. Nye og gamle venner. Skålesanger og skrålesanger. Fine taler fra Olav og TorIdar og Torhild, og meg selv. Tårer dukket opp i øyekroken og forsvant i latterbrøl. Klumper i halsen og kjøttboller på tallerkenen. Tapas mettet magen og menneskene mettet hjertene. Måtte det bli fler slike fester.

Det arrangeres en del skirenn rundt om kring i verden for de som er redde for å være alene. Eller det kan muligens være for de kontaktsøkende ensomme. Kanskje skirennene er arrangert av match.com eller c-date eller en annen datingtjeneste. Speed dating? Hvor menn møter menn? Eller kvinner møter kvinner? Eller arrangert av russere hvor de er vant med å arrangere køer. Hvem kan lage den lengste suppekøen? Vel, jeg skjønner ikke helt at over 3000 nordmenn drar til Italia for å gå på ski i kø under avviklingen av Marcialonga. 10.000 kroner for å stå i kø. Og det er sansynligvis de samme som drar til Lillehammer for å gå på ski i kø når Birkebeineren går av stabelen. De trener hele året for å kunne gå i lange køer. Hmmm. Hvis de gikk den samme turen dagen før, eller dagen etter hadde de kunnet nyte turen. Uten svettelukt, 40årskrisebanning, fising og tramping på skiene. En forunderlig verden.

I går gikk sønnen min og meg en skitur på over 2 mil i Vennesla. Uten kø. Uten stress. Uten kav og kaos. Tempoet ble ikke bestemt av køen, men av roen. Flott. En tur fra Støleheia, over Moseidvarden til Kjåvann og rundt Naspevarden kan anbefales på en dag det er sol og ingen andre der. Vi startet med godt mot i 17 kuldegrader og kom tilbake med enda bedre mot i 10 kuldegrader. Fint føre, fin tur, ingen kø, godt selskap og god kaffe.

http://ut.no/tur/skitur-til-moseidvarden-og-naspevarden-i-vennesla-26-km-i-preppa-l%C3%B8ype

Det er kaldt og snø ute. Våre bevingede venner i naturen har vondt for å finne mat. Ingen smuler fra de rikes bord. Det finnes enn så lenge ingen varmestue eller suppekjøkken for fugler. Hjelp dem og heng ut litt mat. Jeg har en kamerat som er interresert i meiseboller. Håper han ikke reiser på ferie til Danmark. . . . . . . . . . Finnes det forresten kråkeboller i danmark. Fruktboller?

Jeg så Golden Globe sitt takkeprogram her om dagen.Til slutt har alle i salen takket alle. Og familiene ble takket og alle elsket alle. Love og takk. Takk, takk, takk og tusen takk.  Og jeg takker selv. Prisen for livslagt bidrag til film og tv gikk til Jodie Foster. I den grad jeg kan ha en favorittskuespiller utenom Steven Seagall må det være  Alicia Christian Foster, kalt Jodie. Hun er bare to måneder eldre enn meg så vi har levd i den samme tiden. Muligens litt ulike liv. Hun har påvirket meg. Jeg lurer på om jeg har påvirket henne? Det var en gang en fyr som skjøt Ronald Reagan for å imponere Jodi . . .  Impress chicks. Tror ikke det virka. Hun begynte som skuespiller i treårsalderen og har siden fortsatt i en haug med tv-serier og filmer. Jeg liker Jodie Foster som “Nell” godt. Denne unge damen som har levd et liv alene i skogen og utviklet sitt eget språk. Og ikke minst Jodie som etterforskeren Clarice, i dritskumle “Nattsvermeren”. Hun ble så ufattelig fortjent hyllet av sine like her om dagen. Hill, hill og takk fra Tomm og.

http://www.imdb.com/name/nm0000149/

Med slike fendere medbrakt vil du aldri mer ha problemer med fortøyelsen. Irriterende skvulping og rumling i skroget vil forsvinne. Fortøyelsesbesvær er ofte pinlig i sosiale sammenhenger, da ufrivillige gnisselyder og slamring i uante kanaler kan forekomme. Sannsynligvis er det nok med en av disse om dagen. Trenger du to kan det i nødstilfeller tillates, men anbefales ikke. Fortøyelsen trenger litt tid, men den vil sette seg og gå over i en trygg og rolig fase. Du får en rolig uanstrengt søvn og en fortryllende god morgen. Fortøyelsessystemet er nå pensum i de fleste opplærings- og studieinstitusjoner som tar fortøyelse på alvor.

På en stille tur i båthavna møtte jeg Askeladden. Helt alene var han, uten sine gode hjelpere. Ei heller hadde han noen hjelpemidler. Helt alene og ganske kald vil jeg tro. Muligens surfende på sin aller siste bølge. Askeladden 470 var glemt, og satt igjen for å dø. Eieren har nok misforstått dette med selvlensende båt. Vannet skal renne ut av seg selv står det i manualen. Lite forteller den at krystalisert vann ikke forsvinner så lett. Nei, det var nok en selvskuffende båt denne båteieren burde investert i.

En venn av meg kom akkurat hjem fra Korea hvor en annen venn av meg kommer fra. Hmm. Vel ,- vennen som akkurat kom hjem sendte over noen bilder fra turen før hun kom hjem, og slikt er jo alltid spennende. Bilder fra fremmede eksotiske steder. Langt vekk på den andre siden av kloden. Steder hvor jeg selv sannsynligvis aldri kommer. Slikt er moro. Bilder fra andre kulturer og væremåter. Hvordan lever de der? Hvilke fantastiske byggverk har de? Hvem? Hva? Hvordan? Og et par av bildene hun så stolt sendte var fra badet der hun bodde. Av doen?  En av severdighetene for oss nordmenn i Korea er altså doen. Avtredet. Toalettet. Et ganske lite byggverk ofte utført i hvit porselen, men akk så nødvendig i vår innendørskultur. Det som altså gjør Koreanske doer så særegne er kontrollpanelet. Hjemme hos meg er doen et fristed. Jeg vet liksom hva den er til og hvordan den brukes. Ikke tenke,- bare gjøre. Bimmelim eller bommelom. Men, – bildene som kom gjennom eteren fra min venn i Korea skapte uro. Gudd. Hva skjer om jeg trykker på den grønne knappen? Hva skjer om jeg trykker feil? Hva skjer om det er et uttrekksvakumsystem og jeg holder munn og nese lukket? Blir jeg vrengt? Hva betyr ECONOMY-knappen? Blir du bare tørket litt? Det lyser på den fiolette knappen? Har det noe med sterilisering å gjøre? Flere spørsmål enn svar. Kanskje det bare er meg, men jeg synes ikke det å sitte på do og utforske en mekanisk innretning bygd for å gjøre noe nedentil er noe greit. Så takk for bildene min venn som var i hjemlandet til min andre venn som nå bor i Norge. Tenker du er glad for å komme hjem og endelig kunne gå på do uten bruksanvisning.