Black Friday er dagen etter Thanksgiving. Thanksgiving startet i 1621 da noen nybyggere i USA takket sine indianske venner for hjelp til gode avlinger, etter en streng vinter hvor mange hadde omkommet. Thanksgiving var opprinnelig siste torsdag i november og den påfølgende fredagen var tradisjonelt starten på julehandelen hos de store kjedene i USA. Men de store kjedene i USA var en smule “pissed”. De syntes julehandlen skulle starte tidligere. Dette resulterte i at President Roosevelt gav etter for press fra rike, men “pissed” venner og bestemte at helligdagen Thanksgiving skulle flyttes til den 2dre torsdagen i november. Og som sagt så gjort. Roosevelt flyttet helligdagen og dermed kunne varemagasinene åpne julehandelen 2 uker tidligere. Men da ble mange som trodde på helligdager “pissed” at etter bare 2 år ble Thanksgiving flyttet tilbake, men ikke helt. Tilbake til den 4de torsdagen i november. Uttrykket Black Friday ble først brukt om dagen etter Thanksgiving som en beskrivelse på alt sykefraværet som da tilfeldigvis ble registrert. Samtidig kalte politiet i dette for Black Friday på grunn av alt trafikkaos og eksose som la seg over byen når titusener kjørte på juleshopping denne dagen. Men idag dreier det seg bare om shopping. Juleshoppingen starter.
I 2010 kom shoppingfenomenet «Black Friday» for første gang til Norge. Skandinavias største outlet-senter og merkevareby, Norwegian Outlet i Vestby utenfor Oslo introduserte sin Black Friday-handel på norsk, etter tradisjonell amerikansk oppskrift.

“Just one more thing”. Et friskt pust fra fortiden. Peter Falk,- Colombo har nesten postkasse på Hvasser i Tjøme uttafor Tønsberg. Denne lille geniale detektiven fra 70-tallet som tenkte seg underfundig inn i kriminalgåter. På sitt stille vis med slitt frakk, slitt bil og slitt bikkje avslørte han de underligste mordgåter. Konspirasjonsintrekate individer har lenge påstått at nevnte detektiv er fra sørlandet. Noe så treigt kan umulig være fra andre landsdeler. Og de hadde nesten rett. Han er nesten fra sørlandet. En tusletur på Hvasser tok meg forbi et postkassestativ. Og der så jeg navnet hans. Han har riktig nok forsøkt å endre det for ikke å bli gjenkjent, – men ikke godt nok.

Eller jeg kan ta feil. Denne helten fra fortiden døde 23. juni 2011.

Peter Falk ble kjent verden over på 70-tallet som den frakkledde drapsetterforskeren Columbo som tok gjerningsmannen bare minutter før rulleteksten.
 En av de legendariske sitatene i tv-serien er “just one more thing” som han pleide å si da han, på vei ut av døren, kom på et avgjørende spørsmål.  
Rollen som den snedige detektiven ga Falk fem Emmy-priser.
Falk ble født i New York i 1927. Moren var russisk og faren var polsk. Som lite barn hadde Falk livstruende kreft i øyet og fikk derfor øyeprotese da han var tre år gammel.

 

Jeg er ingen sosial mann. Jeg kjenner de jeg kjenner og har ikke så mange venner. Og når et nytt bekjentskap ber meg på tur til å treffe nye bekjentskaper på et sted jeg aldri har vært før, om ting jeg ikke har lov å snakke om blir jeg naturligvis sørlands-skeptisk. I en godt brukt svart audi-gjengbil knatret vi på piggdekk inn til Tønsberg. Der tok vi til høyre og kjørte mot verdens ende. Heldigvis kom vi ikke dit. Verdens Ende? Mye fiselukt der tenker jeg. Nei vi stoppet i Sandøsund på Hvasser. Et lite flott og fint forlatt sentrum med fiskemottak. Hvasser går i dvale om vinteren. Hvasser, også skrevet Vasser, er den  nest største øya i kommunen Tjøme i Vestfold.  Her mesker rikingene seg med svaberg, sommerhus og skjærgårdsjeeper i noen korte sommermåneder. Nå var det mange svarte vinduer som tittet tilbake på meg. Jeg humret lett når det på den fineste tomten i dette millionæridyllstedet stod en hytte med anneks. Kanskje 10 m2 til sammen. Kult å være konge der. Men på Hvasser gjorde jeg nye bekjentskaper. Usosiale skogstusleren Tomm ble kjent med Anja, Anita, Harald og Torhild. Jeg er glad jeg ble med. Og Hvasser er flott, også i November.

På Hvasser Fiskemottak er det travelt. Kjempetravelt. Og de er flinke. Sjarker og sjusker suser forbi kaia og slenger rægane i land. Sild og hysa skvetter vegg i mellom så sloet klasker mot vinduene og skaper innvoldsgrafitti.Men det går unna. Fangsten kommer i land som ferdiglaga nordnorsk mølja og Baccalauelskere gliser i kapp med forbisusende fiskere på vei til nye oppdrag.

Mitt første besøk på Hvasser setter tankene i sving.

For en stund siden skulle jeg kjøre noen hjem. Det var sent. Jeg kjørte,- de skulle hjem. Jeg var edru, – de var bedugget. Og de fortalte meg hvor de bodde. “Justneshalvøya”,- sa de. “Justvik!. Ja, det vet jeg jo hvor er!”, svarte jeg. “NEI!”,- kom det fra baksetet. “JUSTNESHALVØYA”, påpekte de bestemt. “Ja. Ække det Justvik?”,- spurte jeg litt spakere.  . . . Hva som da kom fra baksetet vil jeg ikke videreformidle, men essensen er at Justneshalvøya vil ikke forbindes med Justvik. Det er vist litt mer eksklusivt og posh å bo på Justneshalvøya.  Ja, ja tenkte jeg og kjørte baksetemenneskene hjem til seg selv. Når vi nærmet oss spurte jeg hvilket hus. Det var så mange hus der. Tett i tett. For alle trærne var fjernet. Sikkert en eller annen allergiforklaring på det der. Kanskje alle har pollen- og gress allergi slik at de fjerner alt som vokser. Alle husene lignet på hverandre, men til slutt pekte de oppover veien. “Der er det, det høye, – melkekartongen – æ bor i en melkekartong!!”

Da er de ihvertfall ikke lactoseintolerante her oppe, tenkte jeg. Arkitektur som egne beboere beskriver som melkekartonger!  Hvor fint er det?

Jeg sitter her på toget på vei mot Stavanger. Siddisane. Som sørlending æ de litt rart. “Æ siddår hær æ siddår på vei te siddisane!” Det er jo som å komme hjem uten å komme hjem. Men æ siddår godt. NSB komfort. Strøm i stolen, kaffe på kanna og den gode gamle Airsicknessbagen er på plass. Internett koblinga er så dårlig at du er nødt til å se ut av vinduet. Og alle vinduene, eller skjermene, langs veggen viser ekte 3D. Veldig godt lagd. Snartemo, Gyland; Bryne. Alt er så flott. Så fint. Behagelig reise. Og jækla bra sted å jobbe. Fred og harmoni. Akkurat som kaffen fra kanna. En god kopp kaffe. Eller som de sier: “Nyt en ekte, sympatisk kaffe som er dyrket i harmoni mellom mennesker og natur.”

Kanskje jeg skulle ta en telefon til bonden der kaffen kommer fra og høre om det stemmer?

Uansett. En fin måte å reise på. NSB ruler.

Litt av et tilbud som ICA har. Vet ikke helt om hva, hvor, hvem, hvilken og hvorfor slikt skal feires. Skremt ble jeg. Og ikke nok med det. I sverige har de en egen kräft festival. De feirer kräften 5 dager til endes. Blandt andre tilbud har de, -“Kräfttältet, –Här äter ni färska havskräftor och lyssnar tiil trubadurer på kvällen.” Kräft skal feires i sverige.

Men en egen festival som i 2009 hadde over 30.000 besøkende. Hmm. De er tydligvis mer åpen rundt lidelser hos våre grannar i øst.

Jeg undres i tillegg på hva deres: “Hantverks- och Knallemarknad.” innebærer.

Men synes du at kräft skal feires kan du jo sjekke ut: http://kräftfestivalen.se/

I forrige uke dro jeg til hovedstaden. Jeg skulle tilbringe en dag hos National Oilwell Varco for å lære alt om gjørme. Ikke akkurat Schpaa gjørme. Og gjørme er ikke gjørme som er gjørme har jeg lært. Det er like mange alternativer hos NatOil som det er på hvildet som helst Schpaa. Og det kreves ingeniørkunst av høy kvalitet for å behandle denne gjørma de bruker ved oljeboring. Og nå kan jeg altså litt om det. Men det var slett ikke det som gjorde størst inntrykk på denne turen til Tigerstaden. Jeg var så priveligert at jeg kunne overnatte hos prinsessa, like ved Carl Bernhards Plass. Søvndrukken på vei til taxi en morra gikk jeg forbi et helsestudio med dagens dårligste tilbud. Fresh fitness.  Jeg kunne trene gratis ut året, skrev de. Samtidig gikk tilbudet ut i november og fast månedspris var 199,-. Og heller ingen bindingstid. Og godt var det. Tenk hvor stress det er å trene dersom du er bundet. Hvilke perverse fetisher er egentlig vanlig i slike etablissementer. Hm. Vel er jeg dårlig i matte og kalenderforståelse, men her lot jeg meg ikke lure. Nei takk. Satser på å tusle i skogen. Det er gratis hele året.