Opp a senga, på me buksa, vekk me gardina. REIN! De reinår i da. Drøpp, drøpp. Men æ må tisse, æ må ud. Ingen innedo på hytta. D æ sånn de ska være på hytta. Enten ud, eller å tisse i en krog i den knøttlille stua. Men da blir kona så sur, så æ går ud. Ud i reine. Kniber ijen øyan å det som trengs me sikte på udedoen der borte. Ti medårs knallhar spurt å æ æ ude a reine å inne på doen. Doen me et vindu mod have. Æ jørr mitt mens mågane restår sæ på blaude svaberg. Fornøyd me mitt fornødne løbår æ tebage. Å de æ da æ ser an. Mr. Fakkeltud. Han står på bore. Ettårladenskabår fra i går. Litt overraska over reine han åsså. Men han fikk mæ te å smile. Tilåme på en reinmorra på hytta. Å æ kan se Lonn i de fjærne. De hadde nok humra der borte åsså.

Lurår på åssen fakultet mr. Fakkeltud hører te?

Det er jo ferietid. Bortetid. Vekketid. Ut på tur tid. I ferien skal en slappe av, nyte livet og muligens gjøre ting man ellers ikke gjør. Noen drar til hytta, slik nordmenn gjør, mens resten drar til fjells slik de andre nordmennene gjør, eller muligens til sydens land og rike slik alle nordmenn gjør. Men så har vi jo hjemmesitterne. De som sidder hjemme og gjør alt som er utstatt til det uendelige. Og bare sitter der og utsetter det litt til , bare litt til, og så til etter ferien. I morgen, i morgen, men ikke i dag. Og atter andre er hjemme alene i ferien. Familien er adoptert bort noen dager eller uker. Og med familien borte kan en gjøre hva en vil.  Totalt og uforpliktende navlebeskuende egoistisk. Og i går kjørte jeg forbi et hus hvor jeg mistenker mannen i huset for å være hjemme alene.

Selvom det blæs. Blæs mye. Enda mer blæsing og ennå mer bølger. -Så kommer Maarten. Selv om sommeren ikke kommer og varmer turistene så gjør du det. Sight seeing i stiv kuling. Vi ser deg ofte stampende modig mot bølgene med ennå modigere turister. Hutrende med sammenkrøpne nysgjerrige blikk på dekk. Det hender de vinker til oss, og vi vinker tilbake. I vinduene under dekk klemmer neser seg mot duggete vinduer for å få et glimt av vår vakre skjærgård. Maarten svikter ikke. Maarten tar ansvar og viser frem vår flotte lille stribe av knatter, måger, maneider og kyst. Uansett vær og dårlige tyske og italienske og franske og japanske knær. Pensjonister fra alle verdenshjørner titter på vårt lille forblåste krypinn og vi titter tilbake. Et lite felles øyeblikk. Takk Maarten.

http://www.maarten.no/index.php?menuid=1&expand=1

Snake er ingen glad mann om dagen. Ingen glad tagge-mann. Eller gutt. Eller jente. Jeg vet ikke hvem Snake er, men jeg vet at vedkommende er forbanna og trist. Snake har et uttrykksbehov som stadig gråmales. Snake liker ikke å lage kunst på papir, han foretrekker betong som lerret. Og helst på mørke steder. Og undergangen på Bjørndalssletta er Snakes galleri og atelier. Streker og striper og tegninger malt på 20 sekunder har preget veggene der. Det er ikke akkurat min type kunst, men så er vi jo alle forskjellige. Det er vel neppe kommunens kunstsmak som forfektes heller. For de ikke bare svartmaler Snakes kunst,- de gråmaler den. Så om dere ser en person uten tegneblokk som er litt trist og har en sprayboks med blåmaling i lomma, så vær høflige. Det er muligens Snake. Han går ikke lenger sin undergang i møte. Han er på leting etter en eller annen oppgang for å få en opptur.

De ti våteste stedene i landet i juni (med unntak av én), ble registrert i Agder:

“Well, hello there!”, sa han. Taktfast trippende fra bussssstoppet i sedvanlige tomme tanker ble jeg brått revet ut av hodet. “Well, hello there!” kom det fra veikanten. “Kan du si meg den vei ut i den store verden?”, spurte han. “Hæ?”, sa jeg, på mitt sedvanlige oppvakte sørlandsk. “Å ædde me dæ?”, spurte jeg subtilt. “Jeg er lei av å bare trille inn og ut av byen, opp og ned til Obs, og att og fram til venner, jeg vil ut i verden!”, sa han i veikanten. “Resten av bilen ville ikke bli med så vi hoppet av her og skal haike videre. Når jeg var liten drømte jeg om å bli romkapsel,- men endte opp som hjulkapsel.”

“Ehh… God tur”,  sa jeg og fylte tankene med tomhet igjen før jeg gikk videre.

I hele min barndom var st.Hans magisk. Med litt hjelp fra en storebror som heter Hans Petter trodde jeg dette var hans dag. Vi samlet slekt og slikt og brant bål til ære for nettopp ham,- min bror – helgen st. Hans. Men han ble jo avslørt og jeg ante ugler i mosen i det jeg nådde 17-18 års alderen. Det var slett ikke han vi feiret, men årets lengste dag. Midtsommer. Solen snur og slike ting. Men hva kommer egentlig st.Hans av? Hvilke andre motiv enn pyromanistiske tendenser og fylleønsker er det for denne dagen.

Jonsok heter den også, denne dagen. Og det er ikke Jon som sokker, men heller av det norrøne “jonsvaka”, som betyr å vake over en som heter Jon . Og Jon som ikke heter Jon var egentlig disippelen Johannes. Men så kludrer danskene det til, fordi de ikke selv kan forstå hva de selv sier. Så det som egentlig skulle hete st. Jon som egentlig skulle hete st. Johannes,  ble til st. Hans. Så navnet kommer fra den kristne feiringen til dyslektiske danske prester. Og dette var altså dagen han var født. Et halvt år før Jesus og angivelig var moren hans kusine med Maria, så det var nære forhold. Men vi er ikke så kristne lenger så kirka skippa festen i 1770. Etter det har det vært bål og øl og piger og slikt men navnet fortsetter.

For fest har det alltid vært rundt denne dagen siden solen er på sitt høyeste.

Og i Ålesund er ikke bare solen på sitt høyeste. Ikke rart at Ålesund brant en gang.

Slinningsbålet blilr årlig blir laget på Slinningsodden i Ålesund av paller og slikt. Tradisjonen med bålet er gammel og strekker seg hundrevis av år tilbake og på den tida var det flere store sankthansbål som befant seg blant annet rundt omkring i Ålesund. Bålet bygges normalt av 30-40 ungdommer i alderen 13 til 20 år. Det høyeste utgaven som er laget var 2010-bålet som målte 40,45 meter høyt og ble ny verdensrekord.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.8218755

Men det bygges i år også. Skulle vært der.

Øistein, Siw, Tomm, Fredrik, Morten, Kent, Tor og fotograf Terje.

Jeg er heldig. Jeg jobber i Blank. En liten gjeng blir litt mindre liten. Morten er nylig ansatt som Motion Graphics Designer. Velkommen. Og i august kommer en til. Vi skal i sommer lage 3D mapping til PeerGynt oppsetningen i Fryjajuvet. Vår største utfordring til nå. Blank skal på tur med teknikk og kreativitet. Men i går var vi navlebeskuende. En saueflokk med fårete smil. En hel kveld hvor vi fortalte hverandre hvor flinke vi er. Hvor sultne vi er på nye ting og hvor heldige vi er som har kunder som gir oss nye utfordringer hele tiden. Det er aldri samlebåndsjobbing her. Og venstrehåndsarbeid vet vi ikke hva er. Selvskrytet økte i takt med de flestes alkohol og cigarinntak. Det var en topp kveld med fine folk. Jeg er heldig. Jeg jobber i blank.