Fare! Livsfare! Min arbeidsvei er på en måde magisk og dramatisk. Av bussen på Bjørndalssletta og et kvarters tusling gjennom skogen til jobb. Skikkelig daredevil stoff for de med mannebein i nesa. Av og til ser jeg en heilt vill blomst eller et psyko ekorn på jakt etter nøddane mine. Noen graver ned fjernvarmerør der jeg går nå om dagen. Dype grøfter med en søtlig eim av nysprengt dynamitt. Men hva er egentlig vitsen med fjernvarme? Jeg vil ha det varmt her jeg er. Hmm. Men det som skremte vettet avmeg denne dagen var fareskiltene de hadde satt opp. To rødinnramma illevarslende trekantskilt som sammen advarte mot slitne beduggede anleggsarbeidere på veien. Og skiltet lyver i tillegg. Det blir ennå ufattelig mye verre. Jobbemenn i dag av denne sorten har ikke spade. De har masse hestekrefter og skumle maskiner og knapper og sager og grabber og saggebukser og skrujern og slikt. Har de seg ei flaske 60 i tillegg blir det nifst. Jeg snudde og gikk en omvei.

Jeg er som poteten. Uformelig. Siste halve året har jeg jobbet mye i oljebransjen. Eller for oljerelaterte firmaer. Og da ikke slike deilige firmaer som lager smektende myke oljer som forynger deg helt tilbake til bleiestadiet. Nei. Hverken Loreal, Panthene, Nivea eller OilofUlay er mine kunder. Ei heller for firmaer som produserer slike velsmakende oljer av oliven fra bortgjemte vinbefengte daler i Italia, hvor varmblodige bondebabes kaldpresser alt de kommer over. Nei, det er nok for mannemanneolja jeg jobber. De som henter opp det svarte gullet fra havenes bunn. Og her om dagen, lykkelig hoppende ned til jobb på Aker Solutions på Dvergsnes møtte jeg et par eneggede tvillinger på vei til oppdrag. De var begge lett overrasket over å se meg, men smilte. Jeg ønsket dem selvfølgelig god tur ut i Nordsjøen. Dagen blir litt bedre etter et slikt møte.

Døv, stum og blind. Skummel melding i traktorverden. Når noen først er utstyrt med store hjul, masse hestekrefter og enkle men effektive redskaper av jern så ønsker vi at de skal kunne se. Men samtidig kan han ikke see, snakke eller høre onde ting. Hva er best.  jeg spurte. Men så kunne han hverken høre eller se meg, så jeg stakk

Jeg møtte også Darth vader nok en gang. På en joggesko denne gangen. Litt skummelt så vi tok den vekk.  Til og med Stormtroopers ble litt skremt. Jeg har møtt Darth Vader før også: https://tommetanker.wordpress.com/2011/02/26/jeg-m%C3%B8tte-darth-vader-i-gar/

Puppers. Hooters. Man kan leve uten, men for et liv. Spesielt for kvinner. Som den ensomme skogens mann jeg er legger jeg merke til uvesentligheter som biologiens evolusjon har frembragt. Det har gått opp for meg nå hvorfor ekorn er så glad i nøtter. Det minner dem rett og slett om pupper. Hooters konseptet er like genialt som enkelt. Restaurantkjede hvor servitørene har store presentable pupper . Maten betyr lite. De spiller på oss enkle menns limiterte hjernefrekvens. Enkelt og greit. Lurer på hva motstykket til Hooters kjeden heter? Hmmm. Kanskje Nuts?

http://www.originalhooters.com/

På jobb snakkes det mye om å LØPE TERRENGKARUSELLEN.

Som den slappfisk og slabbedask jeg er leter jeg etter argumenter mot dette temaet. Og det finnnes mange. Øl er bedre enn å løpe, er foreksempel ett. Men jeg har nå oppdaget at hele greia er en bløff. Terrengkarusellen er en eneste stor konspirasjonsteori satt i gang av selgere av pulsklokker og mistilpassede løsdresser. Egentlig finnes den ikke i sin nåværende form. Men går man etter alle neoprenkledde rumpedeltakere inn i skogen finner man ut hva de egentlig gjør. Svaret fant jeg i Norsk bokmålsordbok:

Løpe= springe, bevege seg raskt

Terreng = lende, mark, område (særleg utanfor tettbygde strøk)

Karusell = innretning med sitteplasser som kan dreies raskt rundt.

I rest my case.

Det er en lauvskog. Tett sådan, bak hytta, med masse småfugl. Ja, for vi er snille med de små kvitrerne. Vi forer de søte småfuglene både sommer og vinter slik at de store fuglene skal ha noe å spise. Like ved hytta bor et par spurvehauker. Disse flygningenes mestre. Små og kjappe. Med korte, brede vinger er de bygd for å manøvrere i tett skog på jakt etter oppfeita småspurv.

Nå har det seg jo slik at jeg er en feiging. En kylling. Ett stykke blaud papp. Enkelte vil sågar kalle meg for en spurv. Og det var nok det som gjorde at jeg oppdaget våre to spurvehauker. Eller de oppdaget meg. “Ah, en feit og fin BilringSpurv” sa den ene til den andre.”Angrip!” sa den andre. Og det var det de gjorde. De så på meg som et mellommåltid for spurvehauker uten kalorirestriksjoner. Og klør har de. Gudd. Lange og skarpe, konstruert for å sette spor. Etter et par timers kamp så vant jeg. Min taktikk er å fortelle min livshistorie til de som angriper. De fleste gir seg fort da, stikker av, eller sovner. Den ene spurvehauken dånte faktisk og våknet aldri mer. Og dermed var den ut or soga.

Egentlig så fant vi en dau spurvehauk. Men den setter jo tankene i sving hos en stakkar.

Spurvehauk (Accipiter nisus) er en rovfugl i haukefamilien. Les mer og hør skriket http://www.luontoportti.com/suomi/no/linnut/spurvehauk

Rart hva en R fra eller til har å si. Tenk å gå hjemmenfra med optimistiske og foventningsfulle skritt i retning skogen, og så har du glemt en R hjemme i skuffa. Du forventer å høre fuglesang, studere maurtuer, plukke sopp og gå på stier. Du forventer å møte en vegg av friske trær du kan gå inn i mellom. Og når du endelig e fremme så kan du ikke se skogen for bare ……..

Hater gjenglemte R’er

Gudd. Tømmerhuggere var tøffe karer før. De er ennå tøffere nå,- tror jeg. Sterke, rå i kjeften, seige som få, usosiale med poesi i hjertet. En elsk til natur og uteliv. Dagens tømmerhuggere sitter i monstermaskiner som kan kjøre opp ned på fjellsia samtidig som de sager, kvister, trikser og leker med tømmerstokker. Orgasmisk stilig. Her en dag så jeg en slik maskin. Diger, slitt og gul. John Deere. Montert på siden av panseret hang den,- motorsaga. I ei slire av en grovt tilsagd stubbe som var bolta fast i maskinen. Gudd å tøft. Jeg så aldri motorsagmannemannemannen som eide den,- selve tømmerhuggeren. Kanskje like godt.

Jeg hadde sansynlig vis gjort i buksa.