!

I takt med vår tids fantastiske teknologiske utvikling, fornyer også skolen seg. Heldigvis. De henger med og det skapes nye undervisningsformer og ideer. Nettbrett brukes helt ned til barnehagenivå og ulike typer for fjernundervisning testes ut. Læringsplattformene endres. Vår unge garde skal bli vandt til å ta i bruk alt det nye. Men jeg ble litt overrasket her en dag. Min niese ringte og sa hun hadde glemt noe hos oss i juleferien. Hun studerer markedsanalyse på et universitet i Holland og hadde altså glemt noe viktig hjemme hos oss. Jeg pakket dingsen og  sendte den nedover til henne. Hun sendte en melding og var både glad og lettet når hun hadde mottatt pakken. Det jeg ikke helt skjønner helt, er hvordan den skal brukes. Er den praktisk! Hvordan korrigerer man med en slik ting? Er det for å endre adferd? Eller er det rett og slett en selvpåført erstatning for spanskrøret? Kanskje der er jeg som ikke helt begriper hvordan alle nye dubbedingser fungerer. Hva brukes egentlig en rettetang til i undervisningen.

Ja, det er vinter. Og ja. Jeg undrer. Og ja,- jeg undrer om jeg vil finne land under all snøen. Fins det noen svaberg der? Finnes det 20 graders badevann utenfor fjellet? Etter flytting, smelting, spising og bortkjøring av 270.000 tonn snø fra innkjørselen gikk jeg ut på hytta og fjernet 290.000 tonn snø fra hyttetaket. Prøvde til og med å tisse det vekk. Er det rart en drømmer om hva som befinner seg under snøen noen måneder frem i tid. Men jeg bare drømmer. Først skal jeg måke snøen slik at måkene kan se at jeg har måka.

Jeg er i utgangspunktet veldig glad i snø. Jeg elsker skiturer i skog og mark. Både om dagen og om natten. Men denne snøen kom litt brått på. Vi har nytt hus og mine måkerutiner er ennå ikke fininnstilt. Planleggingen har nok blitt skjøvet på. Hvor skal jeg begynne å måke? Hvor skal snøen ligge? Vil naboene akseptere at en godt voksen mann står alene å bygger snøhule? Har jeg spade? Kan jeg sitte inne og vente på at snøen skal forsvinne? Hmmm. . . . . På grunn av at slike sjelsettende og avgjørende spørsmål står ubesvart har det blitt mye famling rundt temaet måking. Og av den grunn har jeg lagt snøhaugene på strategisk uheldige plasser når det kommer til adkomstteknikker og døråpninger. Og nå er det fullt hos oss. Jeg er faktisk nødt til å leie plass til all snøen i år. en gammel garasje eller låve er passelig. Så kjenner du noen som trenger litt ekstra, eller har litt ledig plass til snøoppbevaring så si ifra. Neste år må jeg planlegge litt bedre.

CASALL PARACHUTE

Jeg ble lurt igjen. Den lovet å øke min eksplosive styrke. Tull og vas. Den lovet å øke min løpshastighet. Tull og vas det også egentlig, men det kommer litt an på vind og vær. Når det blåser 15 meter pr sekund +++ er det ganske heftig å ta en joggetur. Det ligner på en fallskjerm og jeg føler meg vanvittig stilig og “i vinden” der jeg jogger meg en tur rundt den lokale lysløypa. Jeg har liksom det siste av det siste innen løpsutstyr. Kanskje jeg tar en formiddags løpetur rundt Jegersbergvannet eller en intervall økt i Baneheia. Ingen kan se på meg og si at ikke jeg tar treninga på alvor. Kanskje jeg løper innom Supern på vei hjem og henger litt med ei flaske Urge i neven. Bare for å se litt kul ut i tilfelle det er noen jeg kjenner der.

Men altså Casall Parachute er:

“Designet for å maksimere din eksplosive løpefart. Doble fallskjermer for ekstra motstand. Det følger med en tilhørende veske så du kan lett bære den med deg. Justerbart midjebelte. To avtagbare skjermer. Det heftigste utstyret i høst! Skjermbredde 126cm, taulengde 102cm. !”

Pøh! Etter en måneds bruk føler jeg meg slappere og med mindre styrke enn før.

Endelig kan jeg skive navnet mitt i snøen når jeg skal på do. Endelig hyler ungene hemningsløst når fjorårets akebrett blir slitt ned til grunnen. I en hver bakke med respekt for seg selv klamrer gressrøtter og lavbusker seg fast mens smårollinger på diverse brett og kjelker tror det er nok snø til vinterlige sysler. Utedressene trevles opp i takt med potetåkeren. Endelig kan jeg hente ned skiene og planlegge både enkel og dobbeldans. Endelig snø. Men er den til å stole på?