Ta til høyre if your horny

Enkelte skilt forblir ikke forbigått i stillhet. Etter ca 1000 turer opp og ned Setesdal med Hovden som vendepunkt er det ett skilt som fnisete, kvisete tenåringsgutter og menn i alle de andre aldrene husker. Glidbjørg . . .. Hmmm. Vel. Nå, nå. Såh! Stopp tankene. Inn til høyre, over en bro og du er nesten fremme, om du tør. Vil vel egentlig ikke helt vite hva som er der. Brutte illusjoner eller bekreftende fryktsom sørlandsk syndelig sannhet. Nei. Glidbjørg er best forbikjørt til man kjenner fakta. Jeg prøvde å finne ut hva navnet kom fra, men kalrte det ikke. Så for meg bærer Glidbjørg fortsatt på sin hemmelighet.

Fjellvettreglene og fotball hver søndag.

Turen startet bra. Utenom løypa opp mot Galten.

Sent men godt. 5. mai ble jeg minnet på fjellets luner. Har egentlig aldri vært så god på regler eller regler. Hmmm. Men fjellvettreglene respekterer jeg. Eller. Respekterte. Eller. Kanskje mine tanker var tomme i det jeg tok på skiene og tuslet innover og oppover. Hadde hørt det kanskje skulle blåse, . . . . men det var jo så fint.

  1. Legg ikke ut på langtur uten trening.   Ehhhh. Fotball hver søndag.
  2. Meld fra hvor du går.   Vel. Ehhhh……Hovden.
  3. Vis respekt for været og værmeldingen.  Vel. Ehhhhh. Har ikke nummeret til Gislefoss.
  4. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret som fjellet krever.   Ahhh. Sekk med mat, klær og godsaker medbrakt. One point.
  5. Lytt til erfarne fjellfolk.  Eh. Hvem. Arild? Børge?
  6. Bruk kart og kompass.  Nei.
  7. Gå ikke alene.  Meg og min usynlige venn.
  8. Vend i tide. Det er ingen skam å snu.  Ehh. Jeg eier ikke skam . Jeg snur, men så snur jeg igjen og fortsetter.
  9. Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig. Ingenting å spare på.

    5 minutter etter. Masse vind og snø.

    Fint. Litt vind

    Jeg kom meg heim. Vinterens siste skitur ble  skummelt skiftende. Og for å gjøre det hele litt mer spennende så observerte jeg løypenedpakkingsmannen dagen før. Alle merkepinnenene var hentet inn til sommerhi.

Vakker vintervår

Gudd å fint. En liten kolle stikker lengselsfult opp av snøen. Vinteren er på hell og kollen gleder seg til solvarme i fjellet og ny mose og lav som klamrer seg fast og frister forbipasserende reinsdyr. Det var på en skitur 4.mai med tunge skyer og uvær i det fjerne den dukket opp foran meg. Skyene slapp solen gjennom og et lysfelt føk over viddene og stanset opp på kollen. Den har ikke noe navn som jeg vet om, men i mitt hode er det Solkollen ved Tjørnbrottsbu.

1155 meter over haven

Det er vår og blomster gror. Hagestell og ugresspell. Klipping og hekking. Alt skal foregå om våren. Er det rart jeg er glad i snø. Hagen er finest slik,- dekket av snø. Hvit og vakker. Jeg stakk av fra skitne negler og ømme knær. Jeg dro fra hagen som ligger sånn ca 4 meter over havet og reiste 1155 meter oppover. Til Ytre Hyttenut, 1159 moh, på Hovden. Auversvann utenom løypa var målet. Og gudd å fint. Fast snø, godt føre, skyet men ikke værbitt og +7 grader. Pausen på toppen av Hyttenuten var god. Utsikt ispedd mandarin. Godt. Et par timer og 13 km senere satt jeg meg ned mens skyene skilte lag og slapp sola gjennom. Bål med bratwurst på menyen. En fin dag.

Setesdal eksploderer

En kjapp avgjørelse og Mosby er passert. Skiene er i bilen mens kona ble hjemme. I skumringen føyk jeg oppover dalen i min betrodde Mazda mot min brors leilighet som for tiden ligger på Hovden. Snø! Jeg elsker snø, og trodde den hadde forlatt meg for sesongen. Helt til broderen meldt meg og sa at jeg kunne låne overnatting i fjellheimen. I dag skal jeg gå rundt Auversvann. Alene. Det er stille på Hovden nå. Turen opp i går kveld var fantastisk flott. 2-3 dager med 15+ grader har vekket opp bjørka. Håpet er lysegrønt og bjørkene like så. Potente trær, blomster og jorder pyntet riksvei 9. Rådyr langs veien og en hare som krysset den. Flott. Takk bror. Men det blir kanskje litt ensomt. Det er ikke ofte jeg reiser alene.

Espen Pirelli og Tomm Hakka Pelitta i en lekepark på en søndag.

Noen ganger skulle man hatt et alter ego, en stand in, en dekkhistorie og et dekknavnog dekke seg bak. Slik Espen Benestad gjorde. Ved å ta et dekknavn gjorde han seg ny. Ble ny. Og hvilket dekknavn. Pirelli. Et godt valg. Espen Vredestein, Espen Viking, Espen Michelin eller Espen Uniroyal har ikke samme svungen. Uansett dekknavn søkte familien min til en fantastisk lekepark. Bak en skole på Strømme dukket den opp. Himmelen. Gudd. Skulle vært 7 år igjen. I kroppen, ikke bare i hodet. Flott sted med store lekeområder. Ta turen dit. Anbefales. Let etter en dekkhistorie og du finner den her i dekke av dekk som er dekket med sand for at ikke dekkene skal dekke ungene.

Takk Aleksander.

“Du kan ikke velge hvordan du vil dø. Eller når. Du kan bare velge hvordan du vil leve. Nå.”

Sitatet er fra Joan Baez, en av musikkens naturkrefter.

Aleksander Dale Oen valgte ett liv der årelangt slit ble betalt i hundredelers forsprang. Jeg er ikke intressert i svømming, bortsett fra et det er praktisk når du bader. Men mannen bak de norske svømmerekordene imponterte meg med seg selv, sin person. Han blir savnet av Tomm også.

Ubetydelige meg.

Mange er som meg. Ubetydelige. Mange er som meg. Ualminnelige. Mange er som meg. Uovervinnelige. Mange er som meg. Enestående. Mange er som meg. Redde. Mange er som meg. Uerstattelige. Mange er som meg. Betydelige. Mange er som meg. Dyktige. Mange er som meg. Feige. Mange er som meg. Selvstendige. Mange er som meg. Ansvarlige. Mange er som meg. Uheldige. Mange er som meg. Heldige. Mange er som meg. – Seg selv.

Noen andre er ikke seg selv, men noen andre.

Før- og etterskolelærere er engasjert på Rona Barneoppbevaring.

Barn trenger påfyll. Akkurat som oss voksne. Og da jeg for litt siden annonserte 4 ledige plasser hos Rona Barneparkering og Oppbevaring fikk jeg straks inn masse søknader som ble expressbehandlet og innvilget. 4 ledige plasser ble til 16, siden små barn rett og slett er små og tar liten plass. Små barn er heller ikke smarte nok til å jobbe kollektivt, så de kommer seg ikke ut av sine personlige lekekamre, som jeg velger å kalle dem. Behovet for personell meldte seg, og der tok jeg selvfølgelig de første, billigste og værste. Aktiviteter som sandroting er igangsatt. Forretningen går strålende. Og bekymrede foreldre som lurer på hvordan det går når det regner kan roe nervene. Det er hull i bunnen på lekekamrene slik at de ikke kan fylles opp.

Norges beste fighter?

2 fine og en til

Oda fra Øverbygd bodde hos oss ei uke. Jeg er onkel og kona er tante. Oda reiste til tante og onkel. Med to yngre søsken hjemme trengte hun en ferie. Og godt var det. Godt å bli kjent med Oda. Hun var på besøk i sommer. Hun var på besøk nå og vi håper hun kommer igjen. I motsetning til hennes to eldre søsken som også har vært hos oss ganske mye, så hjalp hun til. Hun var ikke tung å be. Vi fikk til og med overrekt konfirmasjonsinnbydelse. Hun rykker stadig fremover i onkel og tante sin favorittkø. Men det som er skummelt med Oda, er hennes ønske om å banke opp folk. Hun er kickboxer. 14 år og farlig. Hun har vunnet norgescupen i sin klasse og fikk sølv i NM 2012. Kanskje vi ser henne i tv-serien – Norges Beste Fighter om noen år. Hva skal en onkel hamle opp med. Jeg ble banket opp både morgen, middag og kveld. Og nå er det jeg som ikke er tung å be.