!

Påskeharen har flydd forbi korset hvor han henger og lagt egg på ICA, Europris og andre utsalgssteder slik at ungene ikke skal bli fortvilet ang. påskens tradisjoner. Men for oss som er troende til litt av hvert er dette en flott påske. Strålende sol og varmt på teppet. Skadefryden varmer litt den også når tankene går til de stengte fjellovergangene i nord. Sommeren er rett rundt det hjørnet du helst vil. Båtene smiler i fryd når de kløs på magen av sine eiere. Høstløvet avdekker lysegrønne ferskinger på vei opp av jorda og jeg undrer meg på hva de har tenkt å bli. Ugress som vi hater, eller blomster som vi elsker. Humlene våkner dovent til liv og flyr sånn passe umotivert og ørskefiksert rett i kjeften på måkene. Noen stopper og sier hei før de suser videre. Og humla i glasset resulterer i ørlite sus den og. Det er vår og det er flott.

Egentlig en fantastisk oppfinnelse. Det at speil ikke kan snakke. Jeg tror det hadde ventet mye grov kjeft fra den kanten. Det hersker vel liten tvil om at verden er akkurat som den er, her og nå. Akkurat i nuet. Jeg er av manneslekten og ser mest på speil i sidesynet. Det vil si ikke helt klart, litt udefinerbart og veldig lite gjennomtenkt. Det er kjekt å ha da. Ved barbering for eksempel, eller når en skal ta ut en flis som sitter mitt på ryggen og kona ikke er hjemme. Eller en av disse flotte flåttene som av og til fester seg der det er vondt å komme til. Men speil er viktig. Se i speilet og si, – det er slik jeg er akkurat nå. Jan Thomas og kosmetikkindustrien er neppe enig. Vi har alle definert en standard for hvordan speilet helst skal vise oss frem. Men standarden er ulik, og som regel påtvunget og tilsneket fra alt og alle omkring oss. Sneket seg inn fra reklame og dønnseriøsærlige bloggere. Jeg er glad jeg ser ut som jeg gjør. Både nå og før, og til jeg dør.

Så forresten et intevju med en ung mann fra TV-serien – Gullungene. Han hadde ingen stygge venner. Hmm.

Silje er i byen. Påskeharen kom med henne, og slapp henne av i Lillesand. Der måtte påskeonkelen hente henne. Silje er, og har alltid vært, prinsessa i våre liv. Helt fra hun som liten begynte å tilbringe somrene her. Og hun kommer fortsatt til tante og onkel for å gjøre seg fet, eller bare sjekke om prinsessetittelen fortsatt

står ved lag. Det er akkurat det. Hva har en niese å stille opp med når barnebarna kommer. Ho er vonbråten. Lucas og Isabella er høyest på rankingen. Men i går så hun sitt snitt til å fjerne konkurransen. Unge uerfarne barnebarn opp på trampolina sammen med prinsesse cruella. Rått parti. Ett forsøk. To Forsøk. Tre. Og vips. Vekk var de. Nodelandsheia mistet to av sine.

 Silje kan roe seg. Påsken blir fin.

Den ultimate test for om du er en homoseksuell mann, med litt for stor interesse for båtlivet. Hmmm. Egentlig styrer jeg unna alle slike tulleting. Jeg har nok tull i hodet mitt fra før. Men jeg fikk en e-post med noe lignende for ikke lenge siden og måtte bare snu ideen. De som vet hva jeg snakker om synes nok dette er litt moro. For dere andre. Ja. Jeg er en patetisk, problematisk proletar som prangende pryder propellpappmodeller på passende populistiske plattformer som f.eks. wordpress.