Hvorfor kan ikke en bilring bare punktere liksom

Våren er her og sommeren kommer sikkert. Det regner vi med, eller, ….regne er kanskje ikke det rette ordet.  Men det nærmer seg fulle snorkler og lekke dykkemasker og tid for å vise hva vi har samlet opp rundt magen i løpet av heldekkendeklær-sesongen. Hvor langt ut over sommeren går kalenderen før du kaster t-skjorta. September? Sykkelen punkterte i går. En eller annen jækelunge med tegnestifter har slengt ut gummifientlige stålpigger på veien. Jeg punga for svarte. Men som den ansvarsfulle syklist jeg er og med en fortid som aktiv terrengsyklist har jeg alltid lappesaker i taska under setet. Problemet var at det er lenge siden jeg febrilsk trøkka til i tråkka på vei utfor og oppfor røtter og skrubbesårssteiner. Flere år faktisk. Sykkellimet var luft og lappene som knekkebrød. Jeg ringte kona. Ho kom å redda meg som vanlig. Ho er grei. Sykkelslangen som lot seg punktere ble liten og smal. Men hva så med bilringene. De som menn i en god alder ofte får. Smått i starten. Bratt rundt juletider og fullendt til påske. De lar seg ikke punktere så lett. Stålkontroll og tightsjogging er svaret for mange. Selv har jeg det motsatt. De siste åra har jeg gått  så mye på ski at når påska kommer har jeg topp kondis og semistram mage hvis jeg holder pusten mens jeg stramme korsettet. For meg er det nå forfallet begynner. Foruten noen turer på seilbrettet og til Hamre med kiten blir det mye øl og svaberg. Bilringen fylles sakte med luft. Det er snart sommer.

Oppdrag Sognefjorden i Korsvikfjorden

Å gjøre en lue fortred. På TV ser jeg Oppdrag Sognefjorden. Gale folk uten livsforsikring. Jeg skjønner at de gjør hva de gjør, men jeg skjønner ikke luene. Hvorfor disse teite luene som ansiktet titter ut av. Klemmer du på lua spretter hele hue ut. Hmm. Jeg er også helt vill, men stille og rolig. Oppdrag Korsvikfjorden. Der ligger hytta mi. Her får jeg et skikkelig adrenalinrush av å sovne. Jeg er sørlending, uten trønder eller nordnorge gener. Litt morsbergensk er i kroppen, men etter altfor mye krabbår, rægår og salmebøger har jeg blitt vill, men rolig. Ser jeg det spretter på fjorden og finner ud at det er fisk der besvimer jeg. Så vilt er det. Og noen ganger er det snekker som tar sjansen og suser forbi i over 4 knops fart. Det hender til og med at noen sitter på båtpanseret uten vest. Har hørt rykter om at en av disse snekkeskipperne også slapp roret og holdt for øynene i over 12 sekunder. Gudd bedre. De aller, aller, aller modigste kaster seg ut fra knauser og knatter uten helt å vite hvor de detter ned, etter fritt fall i minst 2 sekunder. Å inne granskauen som pumpa går. Flotten kaster seg fra gress og busker. Og brannene herjer på st. Hans kvelden. Nei. Sognefjorden er for pingler. Basehopp, ekstremskikjøring og teite luer er for pyser. Opplev Korsvikfjorden. Oil Bay. Aker Solutions, NOV, On& Offshore Services og ICA. Kan du ønske mer.

Halshugget, men lykkelig

Jeg gikk til jobb i dag. Ikke hele veien og heller ikke halve veien, men sånn ca halvparten av halvveien. Fra Bjørndalssletta til jobben. Forbi Fylkesmuseet med alle sine bygg og spøkelser. De har snaua skogen der. Fint og luftig blir det og utsikt får vi, fra grusveigangsykkelstien som snor seg forbi disse laftebygde husene og videre forbi alkoholavvenningsklinikken med opp- og nedadgående beboere. Når havner jeg der mon tro. Men det var denne skauryddinga.

Ikke alle stubbene var fornøyde. Djevelstubben var pissed off.

Massakreringa av stolte trær. Halshugde osper og eiker. Hele trefamilier radert vekk. Fryktelig for disse flisfylte jordens beboere. Men! Men! Det var en stubbe der som smilte til meg. Lykkelig rot uten stamme. Endelig kan han se lyset. Stilig. Jeg gikk ned skråningen og tok bilder og hilste på. Jeg smilte tilbake og slik oppstod det kontakt. Jeg fikk noen stubbe venner. De var halshugde, men lykkelige.

Forbipasserende så derimot nervøst ned på meg og satt opp farten.

Å gjøre en flue fortred

Jeg er ikke noe glad i fluer. Det beste de kan gjøre er å fly vekk. Ta kollektivtrafikken oppover mot nordishavet, eller rett og slett kaste seg inn under harde skosåler. De små zummende plageflyvetingene har vel en nytteverdi i det store økosystemet. Men ikke i mitt lille. Surrende små monstre som havner i halsen under sykkelturen akkurat i det du sprenger simultan muskulær kapasiteten på toppen av en bakke og bare må ha luft, bare må ha det. Eller når de teite fluene lider en langsom død inni øret. Surrende i timesvis før du får de ut. Kanke si æ lier det no særlig. Men du verden de kan brukes til mangt. Hva med å illustrere hvor rask en drill kan være. Tøff ide. La oss som tar poenget tenke hvor vanvittig god den drillen må være.  Nok en gang. Hill, hill. Og om ikke andre: Aus Hamburg. Jung Von Matt. Tror kanskje det var der jeg burde jobba.

Ringnes har skjønt det, eller……..

Jeg er bare en mann. Eller så mye mann som en mann kan være i dag. En feig mann som er litt tøff av og til. Jeg har ei god kone som er grei. Helt skjønn faktisk. Noen svakheter har jeg jo. Jeg liker øl. Og en litt sånn selvpålagt restriksjonanbefaling har jeg. Kun i helga. Og kun 3 stk av gangen. Kontrakten er sanksjonert av min kjære og akseptert av meg selv. Øl gjør en jo som kjent både usedvanlig feit og ikke så lite teit. Så 3 er tallet. 3 øl.  Godt og akseptert. Men etter 3 øl hadde det smagt godt med den fjerde. Men nei. Har man en avtale med kalorirestriksjonsverket så har man en avtale. Sånn æddebare.

Men så. Jeg så. Jeg så lyset. Is it a bird? Is it a plane? No- its a box! Der stod den, stolt sammen med Christians og Solo. Ringnes har laget en litersboks med øl. Og med litt selvbedrageri og en god porsjon løgn innad så kjøpte jeg 3 bokser. Gudd.

Fikk ikke lyst på den fjerde etter den tredje. Egentlig nok med den første så jeg skulle droppet den andre før jeg åpnet den tredje. Og det gjorde jeg. Holdt med 1. Men tøft Ringnes. Det står limited edition på boxen. Og det er nok lurt.

Ei snekke for aller første gang

Hun ser ei snekke for første gang i sitt lille liv.

Det er bare deilig. Vi var på hytta i dag. Klargjøre sommeren. Skyfle vekk vinteren og ønske vår kjære vår velkommen. Eiketrærnes hevn må fjernes. Alt det altoverskyggende daue lauvet skal vekk. Munkelusan bråvåkner og må stuntplanlegge omplassering. Våren kommer til hytta. Og jaggu kom ikke Stian, Supansa, Lucas og Isabella også. Og om ikke det var nok så kom Gunnar og Wanida også. Og for ikke å glemme 2000 muggeskalkesultne måker. Påhengsen klamra seg fast til båten når Stian testa alle de 4 hestekreftan mens noen fortidligutsatte båter seg forbi. Og vi malte og rydda og ordna. Dette er starten på en fin sommer i Korsvikfjorden. Sommeren ifjor blåste over til noen andre. Men i år blir den bra. Det er vår i luften.

Dypdykk for nybegynnere

Noe som slår meg i klokkeannonser. Visst finnes det mye tøffe mannemanneklokker. Jeg er jo selv en mannemann helt til du spør noen. Mannemanneklokker er slike tidsmålere som i tillegg til å måle tid kan måle dybde.  Enkelte lover at de tåler dybder ned til 200 meter. Det vil sånn helt konkret si at klokken vil fortsette å virke i ca 150 m etter at du er dau.

Jeg har dykkersertifikat. Går til 18 meter. Så en gang på tur med Arild og Bjørn til Sharm el Sheik i Egypt tok jeg dypdykker sertifikat. 30 meter.

Men, her kommer dilemmaet. Annonsen her viser en stilsikker reklame for ei klokke som tåler 2000 meters trykk. Hvem roter seg ned på 2000 meter?

Men annonsen er kul. Igjen kreert av Jung von Matt i Tyskland. Hill, hilllllllllllllllllllllll

Måkinga fortsetter

Aha. Det var sånn det var. Det ekkje te å tru.

Akkurat i det jeg tror jeg er ferdig med måkinga så starter den på nytt. Skjelv…..brrrrrr. Har jeg ikke løfta nok stivna vann i år. Der er jo april for svarte tenker. Snø drydderedskapene er låst inn i boden. Jeg blir skuffa om jeg ma ut spaden igjen. Sommerdekkskifteplanen skal snart settes ut i livet sånn ca i slutten av juni. Akebrettet er nedslitt og skian har mista

Snømåkinga vil ingen ender ta...

jobben for sesongen. Men så hører du plutselig måkeskrik. MÅKE tenker jeg. Ferdig med det. Men nei. Det var måkeskrik. Og ikke lyden av naboen som setter ryggen i revers. Eller tuppedama som skuffer frem bilen med neglefila. Det var skrik fra måke. Når en måking er over starter en ny. For litt siden måkte jeg vekk det hvite. Denne nye måka bæsjer hvitt. Hmmm. Men det er vår. Og skulle du ha sett. Ei våryr måke som jeg ikke er sikker på hva hette spiser sjokade.

Dagens outfit

De er der hele tiden og over alt. Huleboerne. Eller de hule beboerne. Med “long lashes” og definerte bryn, viser de deg topper og tupper. Rosa bloggerne. Det er mange av dem og de har tusenvis av diltere uten filter. Jeg har tatt mot til meg og lest en del av det bloggtopplistens 20 øverste skriver om. Vakre unge mennesker. Noen ganske få skriver for egen del, om en interesse, eller en oppriktighet mot noe. Men de fleste. Deres budskap er så hult. Uten substans. Egentlig ikke noe budskap. Bare et selvpålagt BigBrother øye. Er det mennesker som bare holdes oppe av oppmerksomheten. Jeg tror kanskje ikke det. Men hva hadde de vært uten oppmerksomheten, og hva blir de når den forsvinner. De er uten tvil flotte personer for vennene deres. De som kjenner dem kjenner dem går jeg ut i fra. Og de lever jo bare i rosa sonen for en liten stund. Holdt oppe av oppmerksomheten og sponsorpresanger. Det kan jeg skjønne. Hadde nok likt det selv om  10 tusen leste bloggen min hver dag. Rosabloggerne er ordentlige. Jeg tror at alle mennesker i utgangspunktet er skikkelige folk.

Det jeg derimot ikke skjønner er alle de som følger disse bloggene. Sauene. Flokken. I anfall av bevisstløshet legger disse rosa sauene inn smilefjes og kommentarer. -“Helt enig,” var det en ung pike som skrev. “Helt enig i at sminke skal holdes vekk fra barnekskolen”,- kommenterte hun på et innlegg av ei rosablogger som skriver om sminke i annenhvert innlegg. “Helt enig”. Selv kunne hun ikke leve uten. Hun gikk i 9nde.

En annen ung dame var forbannet for at Paradise hotel deltakernes blogger fikk så mange lesere så fort. Skikkelig sur. Men hun digget Paradise Hotel og skrev om det på bloggen sin.

Alle de rosa sauene ser alltid ut til å være enige med det den hule rosa boeren sier.

Det er så mye jeg vil forstå men ikke skjønner.

Jeg er glad jeg er gammel og dum.

Kan foresten anbefale bloggen AlltidSulten for de som er kjøkkenglade. http://www.alltidsulten.com/category/smasnacks/ Den ligger for tiden på 17. plass på blogglisten. Den eneste av de 20 øverste som er laget og skrevet med hjertet, ikke bare for oppmeksomhet, slik jeg ser det.

Tapefetisj, javel, men gudd å tøft fra Jung Von Matt

Jung Von Matt igjen. Hill, hill. En tape-leverandør tar sjansen og følger de kreatives råd. En overraskende måte å illustrere sterk tape på. Fantastisk håndarbeid. En illustrasjon skyggelegges ved hjelp av tape. Stilsikkert og elegant på sin røffe måte. Her trengs ingen ord bare klissete Tesa tape.

Reklamebyrået Jung Von Matt er basert i Hamburg i Tyskland og fortjener heder og ære. Det står respekt av både kunde og byrå her. Jung Von Matt sine kreatører lager ofte ting som sitter litt langt inne. Tror kanskje det bare er de med lekne hjerner som skjønner ideene. Men denne var kul. Skulle ønske det var min ide. Mitt håndverk. Jeg er misunnelig. Liker du å lese tysk kan du sjekke hjemmesidene:   http://www.jvm.com/