!

Endelig. Sol, ski, snø og kona i bilen. Staver i baksetet og smøring fra swix i bagasjerommet. Vi tok fart, ut av garasjen, og vips, vi var på tur. Mot Støleheia. Vi for forbi Skråstad, i 80 langs otra, litt mindre opp Høiekleivane. Blink, blink til høyre og vi var ved løypa. Viktig å høre på erfarne folk og vi snappet opp ordet klister. På med det. Noen sa det var fint føre. Men de var bundet fast til hver sin overdopa retriver, så troverdige var de neppe. Far tar ansvar og etter 5 minutter er hendene sammenlimt og skiene i sporet. Stavene vil sitte godt i håndflatene i dag. Men akk. Det var bakglatt. Stønn. Men vi drøyde til oppoverfiskebeinsbakkene var unnagjort. Der fant klisteret nok en gang vei opp av sekken, klart til å klisse til ennå mer. Hei, hørte vi. To hoder snur seg og der står Rosen med kone og venner. Spikerfeste sier han. Vil dere ha, sier han og drar opp sprayklister fra sekken.

Yess. Takk Øistein. Du gjorde turen bedre.

Litt kameratest ble det og. Nytt og skinnende med masse muligheter. Gøy for far. Irriterende for mor. Men hun fikk sol i kinnene så fornøyd var hun.

Kom dere ut.

Å tegne er å se. Bruke øynene og assosiere vilt og uhemmet. Men av og til tar assosiasjonene meg til skumle steder. En dag etter å ha steget av bussen for å gå til kontoret passerer jeg en container med følgende påskrift,- ” HELLANGELLS”.  Hmmmm sa jeg og hmmmm tenkte jeg. Hvem har vært her? Det er vel neppe en av Thom Hell sine groupies. Jeg ser for meg en motorsykkel fantast med underliggende aggresive tendenser og sprittusj i lomma, som ikke har noe i mot å tagge på en vegg. Han har heller aldri  brydd seg om å se bak på skinnjakka for å vite hvordan du staver navnet på klubben du er medlem av. Manglende skolegang og en utpreget gi faen holdning er og i hodet mitt. Lurer også på hva årskontingenten i den klubben er.

Uansett. Han har jeg ikke lyst til å møte.

Solen skinte dagen lang når jeg satt bak pulten min og så ut. Jeg skulle vært ute nå, det var jo alt for fint å sitte inne for en skogens mann. Som tenkt så gjort. Fra kontoret kl. 14, hjemme 14.30, mat, stilongs og votter, på do og så i bilen. Ved ski løypa 15.30. Min første tur til Naspevarden i Vennesla i år. Dette skulle bli en fin tur. Vandre inn i skogen, se solen gå ned og månen gå opp over vinterkledd landskap, snufs så vakkert.

Men! Onsdag kveld er ikke tid for skitur til Naspevarden. Denne kvelden var alle som var der fulle av adrenalin og blodig alvor. Løypa var fylt av wannabe Northuger. Jeg kunne ikke se hvem de var, for de kom jo bakfra og var 100 meter forbi i det jeg så fremover igjen etter å ha snudd hodet bakover for å se hvem som kom. Masse smale manneromper i tette skilongs med SWIX, Odlo, XL-1 med mer klistra til ryggtavla. Men jeg kan ane hva de tenker i det de så meg foran seg i sporet. På bakglatte smørefrie tuslet jeg på tur, og gikk fiskebein ved den minste motstand. Jeg ødela nok mange personlige rekorder på “Nasperunden” i går kveld. Sørga for mye inkapsla banning for tiltenkte Birkebeinere

Skibølla på tur.

Når det er sagt vil jeg takke MidtAgder Friluftsråd for ypperlig oppdatering og info på sinde heimesider. http://www.midt-agderfriluft.no/Wiki.jsp?page=F%C3%B8remelding

En dårlig kamerat, som egentlig er god, har et dilemma. Et evig vanskelig spørsmål for oss menn som er gift, har dukket opp. Hvordan forstå sin kone. Han har en motorsykkel han liker. Sveve over viddene, gjennom skogene, over broene og slikt. Hans kone likte det også noen ganger. Helt til hun oppdaget trekken. Det trekker bak her, sa hun. Ja, vi er ute og kjører motorsykkel, sier han. Jeg vil ikke ha trekk, sier hun, og stiger av motorsykkelen.

Jeg vil ha en cabriolet, sier hun……………………………………………………….

Er det rart vi drekker.