!

Jeg husker fra jeg var mindre enn nå at der ute på Flekkerøya var de troende til litt av hvert. I alle fall trodde vi det. Det endret seg da tunellen kom. For nå må vi dukke dypt ned i avgrunnen for i det hele tatt komme dit ut. Og det var det vi gjorde i går. Vi dukket ned i avgrunnen på vei ut og suste ned til bunnen av dypet i 120 km i timen. Yuhuuu! Det kjedelige er at du da må holde 12 km i timen i oppoverbakken siden de måler gjennomsnittsfarten din. Det gjør at de som sitter i bilene bak sier ord og uttrykk som ikke ble sagt i tidligere tider på Flekkerøya.

https://videopress.com/v/uZO1ZPhZ?resizeToParent=true&cover=true&preloadContent=metadata&useAverageColor=true

Men vi kom oss ut og parkerte ved Høyfjellet. Flekkerøya har turstier i fleng. Mange fine turer og mange fornminner. Vi har gått her mange ganger og opplever alltid noe nytt. Valget falt på Flekkerøya siden mange av de bynære stiene inviterer på hofteknekk og miltsprekk. Men her ute var det stort sett bart og fint. Vi gikk inn i mørket og fant veien langs oppgåtte stier.

Eviggrønn kristorn og slyngplanter med nye skudd lyste mot oss. Mange steinmurer langs igjengrodde marker som vitner om et hardt liv i havgapet. Et fast innslag på turene våre her ute er Daumannsholmen og rester av tysk beleiring. Tyskerne hadde store radaranlegg på øya for å overvåke Skagerak. Flekkerøya er lett å finne frem på og mange turvalg. Det faktum at vi gikk i mørket og skravlet gjorde at vi gikk oss vill allikevel. Nye ukjente stier ble funnet og fulgt. Fulgt helt til de ikke ble fulgt mer. Vi mista etter hvert oversikten, og innsikten, over hvor vi var. Heldigvis er Flekkerøya ei øy, så vi kan ikke gå oss vill så lenge av gangen. Til slutt fant vi igjen den smale sti. Den ledet oss forbi et pyntet juletre og frem til turens start og slutt.

Flekkerøya kan anbefales, selv i mørket.

Ønsker du en mer kontrollert tur finnes det en her: https://ut.no/turforslag/119017/flekkerya-daumannsholmen-brattasen-belteviga

Årets første tur ble en topp tur uten topptur. Sotåsen går vi ofte opp på. Det er en kort, men bratt tur. Er du ikke varm i det du går fra bilen er du garantert heitere i toppen i det du kommer opp til det flotte utsiktspunktet på toppen. Men i dag gikk vi ikke opp. Vi gikk rundt. Turen er bare på 2-3 kilometer , men tar deg gjennom kulturlandskap, skog, kulturminner (og infotavler) og gir deg god trim! Randesund Tur- og Løypelag har satt opp piler og infotavler. Og i solens siste time ble skyggene lange og lyset varmt. Skog og mark var kledd i fin hvit snø. Minus tre grader og vindstille. Det blir nesten ikke vakrere. I Stidalen kan du se rester etter et ufattelig slit i fordums tider. Mange tonn stein er stablet opp langs sidene for å rydde plass til dyrkbar mark. Og dette ble gjort før traktorens tid. I skarene nedenfor Sotåsen er det hele skoger med Kristorn og i enden av Stidalen står kanskje det fineste av dem alle. Formet som et juletre, pyntet med røde bær og hvite frostkrystaller. Langs bilveien ligger fine små gårder og idylliske tjern.

Ta turen.

Det var ikke bare vi som var på tur i gårskveldens mørke. I den våte skogen, i buldrende bekker var det andre sleipinger som tok seg mer elegant frem enn oss tilårskomne menn. Jeg lar meg fasinere av hvordan disse fiskene i det hele tatt kan klare å komme seg opp alle småstrykene i bekkene som går helt ned til Drangsvann. De har verken fisketrapp eller heis langs ruten. Vi var heldige, vi så mange i det mørke vannet. For bekkemørket ble opplyst av hundesledehodelykter spekka med lumens. Mange av fiskene var ganske store der de plaska seg oppover bekken mot Bauetjønn. Beveren som bor der blir ikke alene de neste dagene. Turen fra parkeringsplassen innenfor Fordbutikken er lettgått, nesten. Litt opp og ned til en kommer ned til oset i enden av Fievann. Derfra er det nyrydda stier og kjerrevei hele turen fra Lykkedrange og tilbake til bilen. Om dagen er det fint å svinge innom Ruben med sin fine utsikt. Men for oss mørkemenn ble det mer innsikt enn utsikt denne kvelden.

https://videopress.com/v/X7q4VJzI?resizeToParent=true&cover=true&preloadContent=metadata&useAverageColor=true

Og om du lurer på hva slags lyder det er i bakgrunnen når jeg filmet ørret, så er forklaringen at vi hadde en bergenser med på tur.