Akkurat slik liker jeg IKEA best. På lang avstand. Lang. Og jeg er ikke alene. Sannsynligvis har jeg halvparten av Kristianssands 92282 innbyggere med meg i tanken. Akkurat nå er nitti to tusen to hundre og åtti to stykker som bor Kristiansand. Og hvis halvparten av disse er menn, er de på mitt lag. Ca. 46 tusen, bortsett fra diverse mannlige interiørkonsulenter og stylister. Men ca. 46 tusen menn liker IKEA best slik som jeg gjør. På avstand. Og i går var det ca. 3 km på avstand. Turen gikk til Havsyn i Tveit. 7 km frem og tilbake. Vått og vakkert. Jeg har gått der sikker hundre ganger før. For meg finner jeg ro i sinnet på veien. Den roen finnes ikke blant skap og stearinlys og tepper på IKEA . Skumring når jeg gikk inn. Natt når jeg gikk ut. Og fra Havsyn så jeg IKEA i det fjerne. IKEA på sitt beste. IKEA med fravær av meg, Tomm. Hvilken ubesudlet lykke. Jeg brølte i skogen slik at brunstige rådyr fikk noe å tenke på. Jeg var alene og koste meg.

Ta turen. Starter ved Dønnestad og veldig godt skilta. Tveit turlag har gjort jobben sin.

https://turloyper.wordpress.com/turomrader/

Dessverre må jeg erkjenne i selvransakelsens tegn at IKEA også har fine ting og nyttige ting og overkommelige ting. Så det hender jeg har IKEA på kort avstand. Motvillig og desillusjonert dro jeg dit også her en dag. Et nytt dolokk og en ny thermokanne med ekstrautstyr som stearinlys og servietter var sårt etterlengtet i vårt ringe hjem. Jeg brukte minst mulig tid og stoppet ikke opp  noe unyttig sted og spurt kjentfolk om veien ut hele tiden. Vel fremme ved kassa fant jeg ikke lommeboka. “I bilen”, tenkte jeg. Satt fra meg posen og løp den lange veien til bilen. Der fant jeg den ikke og en telefon hjem bekreftet at den lå der, – hjemme. GUDD. Min egen dårlige planlegging og begynnende demens gjorde at jeg måtte kjøre hjem, hente penger, og tilbake til IKEA. To ganger på IKEA på en dag.

Hva har jeg gjort.