For litt siden tilbragte jeg en uke i København. Det var sen høst, surt og kaldt. Eneste solskinn vi fant var på flaske. Selv om vesken var brun ble ikke vi særlig brune. Men varmet gjorde det. Målet for turen var å oppleve en mann ved navn Eckhart Tolle. http://www.eckharttolle.com/home/ Han holder foredrag om måter å være og tenke på. Leve her og nå. Det er en effektiv sammenblanding av alle mulige religioner og ideer. Nesten som essensen av gode tanker. Fra en stol på en scene trollbandt han lavmelt 2000 stk. i to timer. Leve i nuet. Be in the present. Fokusere.

For meg henger det nært sammen med mitt kreative yrke. Å tegne er å se. Se. Bruke nuet, og huet og følge med. Bruke tiden til å være her, uansett hvor du er. Bruke øyne og ører. Være til stede for de du er hos. Å ikke alltid prioritere mobilen dersom den ringer. (Jeg har oppdaget at det går an å ringe tilbake.) Være der for din famile og dine venner. Men i København så jeg også et trist navn. Kanskje en hus uten venner. Eller som jeg velger å tro. Det aller, aller første huset i København. Derav navnet, som så bare har blitt hengende ved. Lev i nuet. Det er det eneste som er mulig.