Vel. God mat er egentlig godt og godt skal være godt. Smaken skal sitte og ikke minst forventningen til at smaken skal sitte, skal sitte. Vi har mye god mat i heimen min. Variert mat med bruk av mye mamma aldri har hørt om . Takket være gode venner og famile fra Asia har vi utforsket mye. Min feinscmecker kone har nok mye av æren hun og. Uten henne hadde jeg levd på epler og gulerøtter med innslag av grandis.

Men i går satt jeg i gang med ,- Stekt laks med løk, chilli og fenikkel. For ikke å glemme kokte grønne linser (ikke noe for optikere altså). Jeg kutter og snitter og steker og blander. Kona smaker til. Nammmmm. Uhmmmm Ahhhhhh. Forventningen stiger og jeg har så mykje vatn i munnen at jeg at og til må stikke hodet litt opp for å trekke pusten. Det var da jeg gjorde feilen. I et øyeblikks ubetenksomhet (noen vil nok påstå at livet mitt er ubetenksomt) klødde jeg meg i øyet. Faktisk rett etter at jeg hadde børstet nyhakket chilli av kniven og ned i de dampende linsene.

Etter det så jeg ikke maten. Men god og sunn var den. Synet kom så smått tilbake utover kvelden, slik at jeg fikk med meg jordmødre film og fødsler og annet. Skulle ønske at synet hadde kommet tilbake litt senere.