Jeg begynner å se ting. Kanskje jeg skulle lukke øynene mer. En god kamerat trengte barnevakt. For seg selv viste det seg og ikke for hans 20 år gamle datter. Neida. Hun er sendt til Korea for å gjøre seg fet på koreansk. Ett helt år faktisk. Tomm ønsker lykke til og masse ønsker om eventyr og koreanske nye år og hva ellers som måtte finnes der på andre siden av kloden. Men det var altså faren jeg skulle sitte barnevakt for. Og ikke hjemme hos han. Neida. På Bakgården Bar måtte jeg sitte og se etter at han ikke ble for barnslig. Og som en vet,- When in Rome, do as the romans. For å monitorere ham korrekt måtte jeg nødes til å innta sånn ca samme mengde alkohlholdige drikker som han. Promillenivået var til enhver tid synkronisert. Vi fikk det til. For selv uten alkometer så jeg at jeg kunne holde samtalen i gang på et nivå som for han var lettfattelig. Ikke verst. Jeg så ting også. For jeg ser jo. Jeg er langsynt og han er nærsynt, så sammen så vi skarpt. Vet ikke helt om jeg ser skarpt nå eller om hallusinasjonenes forbannede velsignelse har trådd inn. Ut av ingenting stirret en Nissan Pickup på meg. Gudd bedre. Gøy, men skummelt. I forgårs traff jeg Darth Vader. I dag ser jeg Kermit the Frog.

Men barnevakten gikk greit. Vi var begge passe barnslige i det vi tok nattnettbussen heim.