De er der hele tiden og over alt. Huleboerne. Eller de hule beboerne. Med “long lashes” og definerte bryn, viser de deg topper og tupper. Rosa bloggerne. Det er mange av dem og de har tusenvis av diltere uten filter. Jeg har tatt mot til meg og lest en del av det bloggtopplistens 20 øverste skriver om. Vakre unge mennesker. Noen ganske få skriver for egen del, om en interesse, eller en oppriktighet mot noe. Men de fleste. Deres budskap er så hult. Uten substans. Egentlig ikke noe budskap. Bare et selvpålagt BigBrother øye. Er det mennesker som bare holdes oppe av oppmerksomheten. Jeg tror kanskje ikke det. Men hva hadde de vært uten oppmerksomheten, og hva blir de når den forsvinner. De er uten tvil flotte personer for vennene deres. De som kjenner dem kjenner dem går jeg ut i fra. Og de lever jo bare i rosa sonen for en liten stund. Holdt oppe av oppmerksomheten og sponsorpresanger. Det kan jeg skjønne. Hadde nok likt det selv om  10 tusen leste bloggen min hver dag. Rosabloggerne er ordentlige. Jeg tror at alle mennesker i utgangspunktet er skikkelige folk.

Det jeg derimot ikke skjønner er alle de som følger disse bloggene. Sauene. Flokken. I anfall av bevisstløshet legger disse rosa sauene inn smilefjes og kommentarer. -“Helt enig,” var det en ung pike som skrev. “Helt enig i at sminke skal holdes vekk fra barnekskolen”,- kommenterte hun på et innlegg av ei rosablogger som skriver om sminke i annenhvert innlegg. “Helt enig”. Selv kunne hun ikke leve uten. Hun gikk i 9nde.

En annen ung dame var forbannet for at Paradise hotel deltakernes blogger fikk så mange lesere så fort. Skikkelig sur. Men hun digget Paradise Hotel og skrev om det på bloggen sin.

Alle de rosa sauene ser alltid ut til å være enige med det den hule rosa boeren sier.

Det er så mye jeg vil forstå men ikke skjønner.

Jeg er glad jeg er gammel og dum.

Kan foresten anbefale bloggen AlltidSulten for de som er kjøkkenglade. http://www.alltidsulten.com/category/smasnacks/ Den ligger for tiden på 17. plass på blogglisten. Den eneste av de 20 øverste som er laget og skrevet med hjertet, ikke bare for oppmeksomhet, slik jeg ser det.