Det er rart med oss mennesker. I hvertfall med Arild. Og kanskje også meg. Vi dro avsted kl. 5 en morgen for å se på menn som slåss om damer for å ha sex. Vi kunne bare gått på Seven Eleven i Markens. Større sjanse for å se slåssing og ikke så forbaska sent. Men vi valgte å kjøre til Iveland. Hvorfor ikke. Iveland kl. 5 på morran er heil vilt. Ut på tur for tiur. Inn i skogen, opp en bakke rundt en knaus og der hørte vi de. Tiuran. De lager lyder som er magiske. Ingen mulighet til å forklare det. Vi snek oss frem. Over gjenlevende snøflekker og gjenom stikkende einer kratt. Vi hørte, så tiurbærsj, og skremte opp et par. For å gjøre en lang historie kort. – Vi er amatører. Hørte mye. Skremte opp mange. Fikk tatt bilde av en . Men gudd å gøy. Etter noen timer så kapitulerte vi. Gikk inn i en annen skog og fant MaurCountry. 5 digre maurtuer på 10 minutter. Kult. Og den ene i solsteika hadde våkna. Vi er rare vi mennesker. I hvertfall jeg. Og kanskje også Arild. Vi ble fasinert av maur. Men for en turkamerat. Det var fint. Men nå skal jeg sove.


