Jeg brenner en fakkel for meg selv for andre.

Ingen jeg kjenner døde på Utøya eller Oslo. Ingen jeg vet om kjenner noen av dem. Allikevel sørger jeg. Jeg holder min kone i hånda. Hun tørker mine tårer og jeg tørker hennes og hun gir meg en klem. Jeg har sorg. Jeg føler den innerst i ryggraden. Jeg dro ikke til byen og fakkeltog i dag. Jeg var heller på hytta hvor jeg kjenner hvert strå og hver stein. En fakkel brenner på svaberget. Den brenner for meg. For at jeg skal huske andre. For at jeg skal gjøre mitt. Jeg så at fakkeltog over hele Norge samlet nesten alle. Det varmet i mitt lille hjerte. De som er direkte berørt av tragedien vil lenge ha et helvete. Men den dagen de kommer ut av sitt helvete tror jeg det blir til et litt bedre Norge. Litt bedre i Oslo. Litt bedre i Volda. Litt bedre i Korsvikfjorden. Litt bedre overalt. Jeg er så uendelig glad for at vi bryr oss om andre enn oss selv.

2 comments

  1. Silje Espejord · July 28, 2011

    Sant, så sant. Lys er kraftfullt, det samme er naturen, bølgene og ensomhetens ettertanke. Mye forløsende og trøstende i å tenne et lys, en fakkel, et bål eller bare en ligher.

    Fin blogg du har her Tomm

  2. tommeivind · July 28, 2011

    Takk for fiine ord. Tror vi deler noen verdier her. Det hjelper å skrive. Å se.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s