Hvilken utsikt. Tenk å våkne opp til sitt eget navn skrevet i trær. En enkel sørlandsk hobby-botanikers våte drøm. Fra en veranda i Oslo tok jeg dette bildet. Ikke langt fra Torshovdalen ligger Rodeløkkas Kolonihager. Det er vakker kolonihage med tilnavnet Sophies Hage. En fredelig plett for tanke og sinn. Sikkert mye brukt nå, etter fæle tings hendelser. Men her er det fri. Her er det fryd. Her er det roser for fred. Frodig til bristepunktet og koselig bestrødd med små hus. Sophies Hage. På en myk liten åskam stikker 4 tilårskomne trær opp. De former mitt navn. God morgen sier de, og god kveld sier de. Siden jeg sov i denne leiligheten på innsiden av denne verandaen med denne utsikten våknet jeg opp til dette synet. Jeg sov i stua må vites. På sofaen må vites. Leiligheten var helt ny må vites. Så gardiner i kjempestore vinduer var ikke der må vites. Så jeg våknet med sola må vites. Gudd å tidlig. Gudd å stilig.