Min kjære bror har lånt meg sitt krypinn på Hovden.  Vi kjørte hjemmenfra leiligheten vår glade og lykkelige. Vi har parkeringskjeller, så vi tok heisen fra leiligheten ned og inn i bilen før vi trykket på portåpneren og kjørte av gårde. Det gikk fint opp til Ose, som er halvveis. Fine bare veier. Full fart. Men så,- fra Ose og opp til hovden hadde de gjort klar til langløp på skjøyter. Klink is som på et nyfrosset kjern. Gudd. Med tilårskomne piggfrie sank farten, og vi måtte bare vinke til alle sparkene som sparket seg forbi underveis. Gudd å glatt. Men vi kom opp. Trykket på portåpneren, kjørte inn i garasjeanlegget med egen skibod og smørebod og tok heisen opp til andre etasje til en oppvarmet leilighet med trådløst nett, boblekar, saueskinn og utsikten på bildet over. Merkelig følelse. Har ikke opplevd slik luksus på fjellet før. Ekstra bonus denne morgenen var mannen som skuffet fri noen containere. Han stod og heiv snø ned i snøfreseren og ble selvnedsnødd igjen. Det kunne vært meg.