Gikk på en smell. Et pang. Et drønn. Et poff. Ris til egen bak vil noen si. Og da mener jeg ikke Basmatiris. For to dager siden satte jeg opp mange skilt med påskriften Øl > med et håp om å lokke min svirebror Ole med på skitur. Men takket være tidlig altzenheimer og høy hjernecelleforbrenningsaftener med nevnte Ole hadde jeg glemt dette. Det endte opp med at jeg selv fulgte skiltene inn i fjellheimen med håp om en lett promille i enden. I 10cm nysnø, lavt skydekke, snøvær og null sikt fulgte jeg skiltene, og stakene, innover. Snart så jeg bare hvitt. Over tregrensen så jeg kun løypestakene. Ingenting annet. Gudd å hvitt. Gudd å fritt. Gudd å stilig. Jeg var i himmelen. Hvitt overalt. Untatt disse evige strekene innover som viste meg vei. Men kaldt. Jeg gikk 23 km i den tro at det var øl i andre enden, før det endelig gikk opp for meg at skiltene var selvopphengt..  . . . . . .

Vel hjemme etter selvlurt tur og etter et varmt boblebad i vår ringe fritidsleilighet, dro vi til Hovden Alpin Lodge for en bedre middag. Gudd for en plass. Laftebygd etter alle kvasinasjonalromantiske ideer. Hyggelig vertskap og betjening og god mat. Og siden jeg kjørte ble det bare Clausthaler på meg. Men det er øl det og . Hovden Alpin Lodge kan virkelig anbefales om du er på disse høydebreddegrader. http://www.hovdenalpinlodge.no