Jeg har snev av angst av og til. Panikkangst. En lammende følelse som setter hele kroppen i et “uvelsmodus”. Jeg vet hva det kommer av og jeg vet sånn omtrent når det inntreffer. Jeg tror kanskje vi alle har angster for ett eller annet. Hva vet jeg, vi snakker ikke mye om det. Det finnes mange underlige definerte angster. En av dem ble jeg oppmerksom på av en god venn.
Anatidaephobia er definert som en gjennomgripende, irrasjonell frykt for at en blir sett av en and. De med anatidaephobic frykter at uansett hvor de er eller hva de gjør,blir de sett av en and. Anatidaephobia er avledet fra det greske ordet “Anatidae”, som betyr ender, gjess og svaner og “phobos” som betyr frykt.
Hva er årsaken Anatidaephobia?
Som med alle fobier, har personen med Anatidaephobia opplevde en real-life traumer.For anatidaephobics har dette traumet mest sannsynlig skjedd i løpet av barndommen.
Kanskje den enkelte ble intenst skremt av noen arter av vannfugler. Gjess og svaner er relativt godt kjent for sine aggressive tendenser og kanskje den med anatidaephobic faktisk ble bitt eller flakset på.
Merkelig angst, men uhyre reell for den som har det. Forståelse for en person og evnen fra oss andre til å se er viktig. Men det gjelder jo alt og alle situasjoner. Å være til stede for andre er noe av det viktigste vi kan gjøre. Godt er det også.