Naturens lille forundrende under. Eik. Og ikke Stig Van Eik, men rett og slett eik.- Treet. Dette forbanna bladslippende treet som nekter plent å være eviggrønt. Nei. Halvårsgrått er tingen. Grønt er vist bare kult om sommeren. Og for eika gjelder ikke de samme reglene som for oss mannfolk. Nei. 2 nødder er liksom ikke nok for eika. Tusner på tusner skal de avle opp – for så å slippe i hauan på oss som tusler i skogen. Men hvilken nøtt. Hvilket frø. På vei til Birkeland kan du titte over elva å se Mollestadeika. Ei eik med eget navn. Ikkje så verst. Mollestadeika er sånn ca 1000 år gammel, er omtrent 10 meter i omkrets og 3,5 meter tjukk. Da er det ikke rart at respekten overskygger irritasjonen. Ta turen opp til Mollestad, legg hånda på eika og si, – Godt gjort! Stå slik en stund og lukk gjerne øyan. Og neste gang du får ei eikenøtt i skallen, – tenk at den eikenøtta  kanskje står her om 1000 år. Gudd.