Et under. 5 undre i krabbeteina i sjøbua. Det varte i 2 uker. 2 uker fyllt av trolldom.Utrettelige fugleforeldre sørget for, og passet på, ungene. Mor og far trost rensket terrenget for alt som kunne åle seg frem i lauvet. Meitemakker hylte i kor og klorte seg fast så godt de kunne i jorda. Ikke så lett uten armer. Fuglene vokste så vi kunne se det “live”. Fantastisk. Og jeg vedder på at pappatrost endelig og velfortjent kan ta ut pappapermisjonen sin. Fuglene er ute av redet. Fuglen er fløyet. Og min pappa kan endelig sette krabbeteina på dypt vann på jakt etter annet bytte.
