Det er jo ferietid. Bortetid. Vekketid. Ut på tur tid. I ferien skal en slappe av, nyte livet og muligens gjøre ting man ellers ikke gjør. Noen drar til hytta, slik nordmenn gjør, mens resten drar til fjells slik de andre nordmennene gjør, eller muligens til sydens land og rike slik alle nordmenn gjør. Men så har vi jo hjemmesitterne. De som sidder hjemme og gjør alt som er utstatt til det uendelige. Og bare sitter der og utsetter det litt til , bare litt til, og så til etter ferien. I morgen, i morgen, men ikke i dag. Og atter andre er hjemme alene i ferien. Familien er adoptert bort noen dager eller uker. Og med familien borte kan en gjøre hva en vil.  Totalt og uforpliktende navlebeskuende egoistisk. Og i går kjørte jeg forbi et hus hvor jeg mistenker mannen i huset for å være hjemme alene.