Min kone er flott. At hun valgte meg er fortsatt utenfor mitt forståelsesområde. For en med varig svekkede oppklareringsevner er det et mysterium at hun fortsatt velger å våkne opp ved min side. Hadde jeg vært henne hadde jeg kanskje tenkt meg om. Jeg er en enkel men flink sørlending på siden av det sosiale liv. Men jeg er glad. Jeg vant både i bingo og lotto og stafett i det hun sa JA til meg i et kapell i Spania for lenge siden. I dag kom en god venn og kamerat på besøk på hytta. Og med ubesudlet ærlighet sier han til min kone at hun er like flott nå, som den gang. Hun fikk tårer i øynene. Hun føler seg ikke alltid så flott. Hun har vært mye syk og mange venner har drevet av gårde. Men at kameraten min sier det til henne får meg bare til å elske henne mer, og jeg er glad for at kameraten min er kameraten min. Vi trenger alle bekreftelser og oppmerksomhet enten vi gir uttrykk for det eller ikke. Og min kone fikk litt oppmerksomhet. Det var godt, for hun fortjener det.