Ahh. Hvilken ellevill sprellevill berusende lykkefølelse. Det er magisk og ganske trangt med en 8 fots jolle fyllt med kone, svoger og svigerinne, to bøtter og to snører. Og til og med tommetanker blir fylt med fulleminner når det er slik i Korsvikfjorden. Minner om fettere og kusiner som kommer løpende når en eller annen onkel eller tante brøler “MAKRÆÆÆLLLLLLLL!” nede fra brygga en varm sommerdag. Av og til svømte stimen seg inn på grunna så havet kokte. Mange fetter og kusineøyne var store da. Og slik var det nesten nå. Blinkende prikker over ripa til en båt utpå fjorden. “Makrælen e komen”, ropte jeg. En telefon og Gunnar og Da var på plass med rigle og nerver i helspenn. Snøret nådde aldri bånn. Makrellykke var et faktum for oss, dog kankje ikke for makrellen.

Maya og Wanida gliste stort over fiskelykken som skal bli omsatt til Thailandsk fiskesuppe. Og jeg og Gunnar var lykkelige, for når konene har det godt er allting godt.