Mett av mat, men ikke av dage. Det er fortsatt mange ord jeg ikke har skrevet. Etter en fotballtrening med venner jeg er glad i, sitter jeg ned og tenker mine tomme tanker. Det er så fint å leve. Jeg er fortsatt meg og ingen andre. Og det er jeg stolt av. De som kjenner meg synes også jeg er meg og det er godt. Det er godt å være trygg med seg selv. Det tar lang tid å finne seg selv, og å finne de som finner deg. Noen søker lenge og lever kanskje et helt liv som noen andre. Det er ikke meg. Jeg føler meg bra, eller så bra man kan være. Oppturer og nedturer er de turene som gjør reisen i livet spennende. En gang vi trøbla med samlivet, min kone og meg, gikk vi til rådgivning. En oppvåkning for oss begge. Et erfarent menneske fortalte om hvilken fantastisk reise et liv egentlig er. En reise med deg selv som turoperatør. Ingen charterbillett til fastlagte destinasjoner. Reisen går til høyre og venstre og opp og ned. Vi reiser fortsatt sammen, min kone og jeg. Og underveis har jeg truffet de jeg spiller fotball med. De er mine venner. Alf, Jeff, Ole, Arild og Bjørn var der i går. Venner. Godt. Liv. Godt.