I et anfall av min glade interesse holder jeg pusten.

Vondt skal vondt fordrives sies det.. Og vonde lukter er ille for humøret. Sure sokker, babybæsj, blaute bikkjer. Så en får lyst til å sy igjen nesa. Men det finnes alternativer. Man har da luftfrisker. Magic Meadow. Hvilket besudlende navn. Assosiasjonene går til duggfriske enger med morgensolens stråler som diamanter i dråpetungt gress. Jeg er så glad i frisk luft. Trekke morgenvinden ned i lungene. Suge kuldegrader inn mellom tennene. Duften av nyslått gress, eller av bjørka som spretter. Men også av duften av høstbladers forfall. Det er så godt å lukte at naturen lever. Og nå kan vi flytte alt dette inn. Glade Luftfrisker kan du sette rett i kontakten. Den syder og bobler og koker og slipper ut sine smektende odører. Rett i kontakten,- rett i nesa. Det lukter så friskt, det lukter så godt. Desverre kan stoffet ga liv. En dag under flyttinga hos sønnen satt jeg en slik luftfrisker oppå PCn. Den kantet uten at jeg så det og i løpet av natten seg det ut litt av stoffet og lagde en liten dam oppå PCn’s harde lokk. Neste dag så jeg det og skulle tørke vekk. Plasten var etset! Jeg kunne rulle av plasten der stoffet hadde ligget. Luftfrisker med slike egenskaper! Det må jeg si var ekstrabonus. Den kan brukes i stuen som lukt, samt i verkstedet som løsemiddel. Stilig. I et anfall av interesse leste jeg om denne multifunksjonelle dingsen og dets innhold. Hm! Stilig! Farligere ting skal du lete lenge etter. I produkt spesifikasjonen som er på 10 sider, er det meste advarsler og farer knyttet til luftfriskeren. Selv ikke i små doser har jeg lyst på en slik. Ei heller i nærheten av barn eller dyr. Men det er kanskje meg.