Det er med ærefrykt jeg kryper over stubber og åler meg under greiner. Forsiktig slurpende våte steg i myra. Det er med imponerende og stigende respekt jeg iaktar denne karens kongedømme. Den lille tjønnas omgivelser bærer preg av generasjoners hardt arbeid. Nye og gamle kanaler. Nye og gamle demninger. Nye og gamle hytter. Et lite dyr i norsk natur,- beveren.  Og siden vinterens kuldegrader ennå ikke har tatt tak, fortsetter denne lokale helten å samle mat, bygge hytte og felle trær. En gang klarte vi mennesker nesten å utrydde dette dyret. Heldigvis skjerpet vi oss. For det er så fint for mitt hode å sitte ned og se han for seg. Prøve å se livet hans. Det er gøy at han bor her, og tenke på at akkurat nå er han sannsynligvis mektig beverirritert på den dusten av en fyr som sitter bak hytta hans og bare sitter. “Jeg skal snart gå”, sier jeg. Dette er ditt kongedømme.

 

Bever (Castor fiber)

I Danmark forsvant beveren allerede i bronsealderen, for ca 3000 år siden. Oktober 1999 ble 18 bevere fra Elben i Nordtyskland satt ut i Klosterhede skog vest for Holstebro, og ser ut til å klare seg bra. I Sverige og Finland ble den utryddet rundt 1870. I Norge ble arten fredet første gang i 1845, senere i 1899 og 1924. På det minste var det 60–100 gjenlevende dyr. I dag teller den norske bestanden ca 70 000 individer. Med utgangspunkt i den norske bestanden er beveren senere gjeninnført både i Sverige og Finland.