Takk mine venner. Mine venner i Lummax Atletiske Lag. I går spilte vi romjulsfotball. Tradisjonen tro. FBB. Fotball, Badstu og Byen. Nærkontakt på fotballbanen, nærkontakt i dusjen, badstua og byen. Vi var også unge en gang, og  løp og løp etter ballen, damene og festene. Vi var jegere. Vi var sultne. Fyllt av ambisjoner og en indre higen etter det perfekte. Vi trente for å bli bedre. Vi trente for å få en sixpack. Nå kjøper vi oss sixpack. Vi trente.  Det var den gang, og vi nådde vel strengt tatt middagshøyden den gang. En gang sånn tidlig på 80-tallet, i en alder av 19-20. Nå er vi femti. 30 år med nedadgående kurve rent fotballfaglig og 30 års kroppslig forfall. Og det synes. Treningsbag har blitt til treningsveske. Fotballshortsen ønsker Hawaifotball, men får det ikke. Og helsetrøyebuksa varmer bein med dårlig sirkulasjon. Til og med ei flaske detox var medbrakt. Men gudd for en gjeng. Jeg er glad i alle sammen. Vi ler og løper og bommer og dribler. Skitprat og tøys. Tøv og både viss og vass. Først på banen, så i dusjen, så i badstua og så på byn. I år endte kvelden på Christiansand Brygghus. Utestedet med eget bryggeri. Flott plass, god service, godt øl. Takk Lummax. La oss holde på til vi stuper. La oss krige litt til.