To gode venner ble til fler. På lørdag inviterte Arild og Ole meg ut på middag. Siden jeg er en usosial slubbert uten venner og med en litt syk kone arrangerte vi ikke noe 50-års lag. Slikt blir fort for mye, både for henne og for meg. Så glad ble jeg da Arild sendte meldinga “ØL?” på fredag. “Endelig!”, svarte jeg. Og lørdag hev Ole seg på og de skulle spandere middag. Så fint , -tenkte jeg. Og to gode venner ble til 20 når vi kom til byen,- for der satt mye av mitt liv samlet rundt et langt bord og ventet på meg. Kamerater samlet over tid. Skolekamerater, Volleyballkamerater, Fotballkamerater, Jobbkamerater, Nye kamerater og kameraten til Bjørn Vidar som ingen visste hvem var. Frank har kjent i 40 år og Bjørn Vidar i 2. Fin spredning. GUDD. Jeg skulle si noe, men det føltes som jeg hadde ei kumpe i halsen. Og hjertet ble fort veldig, veldig varmt. “Jeg har venner!”. De var kommet for å hedre meg. Gudd å godt.