Lavt svever de og blide er de. Både nye og gamle nordmenn tok sats og søkte seg nedover i bakken. Lette fortvilt etter den siste lille oppdriften som ville strekke lengden lengre. I uprovoserte nye stilarter imponerte hopperne sitt fåtallige publikum. De store lengdene kom aldri og ettersom konkurransen skred frem ble unnarennet brattere og brattere, nærmest et stort hull. Til slutt måtte juryen kansellere og avbryte rennet etter at en eldre fyr med tomme tanker gjennomførte et hopp totalt uten stil og lengde. Han skyldte på forholdene. “Altfor stor ned-drift”, påstod vedkommende. Protesten ble avslått. Men selv uten oppdrift ble det en opptur. Øynaheia i påskestemning. Fantastisk.