Det skinner gjennom hos mange av mine medinnbyggere av den søde og bløde kyststriba at vinteren kan dra til kokosland. Eller til helvete som de egentlig mener å si. Men sånt sier man ikke her på Sørlandet. Det at en sørlending i det hele tatt ønsker seg til et varmere sted er i seg selv litt syndig. Men i dag så jeg en som framskynder våren og heten. En irritert sørlending. Jeg så han vel egentlig ikke. Bare sporene av ham. Gudd, han må savne våren og varmen. Sommerlengten er større enn fornuften ser det ut til.