Mitt seks år gamle barnebarn er en med sennep i rumpa. Strikken strukket og fjæra spent. Helt klar til en hver tid. Motoren er i gang. Han er i startgropa og liker å børne med sykkelen  i rundkjøringa. Lucas er PÅ for å si det forsiktig. Full fart hele tiden,- han kalles ofte  Superspeed. Og når denne vesle tassen blir fora med tanken på å ta Danskeferja,- Superspeed for første gang går han på høygir. Når? Når? Når? Og endelig. Med billett i lomma kjørte vi om bord i magen på Superspeed, med Superspeed i baksetet. Store øyne og ypperste form av lykke åpnet han dørene med trykkluftknapper så luften gikk ut av noen og en hver. Vel oppe i loungen prøvde vi med superlim i rævva på han for å holde han nede. Umulig. Inn i butikken og godteri i form av en sukkermætta proteinkaloriadrenalinmeter med tyggbar sukkerspeed ble tilført. Og da satt turboen inn. Gudd. Heldigvis er dette en kjent tilstand for førstegangsbarn på Superspeed og rederiet har satt opp tredmøller for å ta i mot den verste energien. Takk ColorLine.