En bleiga septemberdag går mot slutten. Og dagen var fin. Sommerfin. Det var på onsdag. I dag er det søndag og det regner. Kanskje høsten allikevel har funnet det for godt å starte jobben sin. Det er liksom på tide at bladene skal gulne og vi skal krøke oss sammen mot vinden. Men på onsdag var svabergene ennå varme. Jeg stod på  utsiden og så inn. Jeg stod med ryggen mot utsikten, en fantastisk måne, og nøt en annen utsikt. Jeg stod utenfor i varmen og så inn på et varmt menneske. Det har ennå ikke gått helt opp for meg at en healer i Brasil stoppet en 15 år lang kamp mot sykdommen. Det er godt å se henne, men rart. Alle mine omsorgsrutiner er lagt på hylla. Nå er det jeg som ikke holder følge. Men takk til bløffmakeren og svindleren John of God som lurer så mange til å bli bedre av lidelser.