Det er fordelaktig å ha en hjørnebord-kontorpult i et  kontor i øverste fjerde etasje med utsikt alle veier. Som gründer og snart pensjonist har de plassert meg i et hjørne lengst mulig vekk fra inngang og potensielle kunder. Men der har jeg utsikt. Jeg kan se og jeg liker å se. Jeg kan finne lotusstillingen og se inn i meg selv. Eller jeg kan bruke øynene og se ut av meg selv. Jeg sitter der og lusker. Ingen kan se at jeg kan se. jeg speider rundt meg og prøve å få med meg hva som skjer. Noen ganger ser jeg en måke og lurer på hvor den skal. Om den har regelmessig avføring. Noen ganger ser jeg en flystrek og lurer på hvem som tegnet den. Jeg ser mye rart. Og mye av det jeg ser forvrenges i hodet mitt. Her en dag så jeg et par initiativrike menn som likte å ta i et tak mens de tok i et tak, samtidig som det foregikk en særdeles vanlig dekkhistorie like nedenfor dem. Trist, men sant. Det er slik jeg tenker på. I kveld skal jeg finne frem stigen og ta i et tak jeg og.